27. oktober åpner utstillingen “Hyttefeber” på FINNO: Norsk-finsk kulturinstitutt. Jeg har bidratt med litt input og en tekst kalt “Hva vi snakker om når vi snakker om hytter” til de unge, smarte arkitektene i MDH Arkitekter som står bak utstillingen. Jeg kan dessverre ikke være med på den store åpningen på grunn av andre reiseaktiviteter, men jeg anbefaler utstillingen på det sterkeste!

Her er deres beskrivelse av utstillingen:

“Vi er besatt av hytteliv: Mer enn halve befolkningen har tilgang til hytte, og i 2010 ble det kjøpt hytter for 12 milliarder kroner. Utstillingen undersøker våre forestillinger om den ideelle hytta. Hvor kommer idealene fra? Drømmer vi alle om det samme?

Norge har 1,5 millioner husstander og nesten 440 000 fritidsboliger. Mens arealet på hus og leiligheter i snitt blir mindre, stiger stadig størrelsen på gjennomsnittshytta. Kampen om kvadratmeterne på fjellet og i strandsonen tilspisser seg og slår sprekker i myten om at vi helst vil ha det enkelt og være alene.

Hører du til dem som vil nyte utsikten i en primitiv liten stue tre mil fra nærmeste nabo og kjørbar vei, eller vil du helst nyte komforten fra induksjonsovn og trådløst internett midt i et myldrende hyttefelt? Har den romantiske forestillingen om hytta forsvunnet i støyen fra den sms-styrte varmepumpen og bruset fra det 35 grader varme boblebadet på terrassen, eller har den simpelthen funnet en ny form?”

Gansmo, Berker & Jørgensen, Norske hytter i endring: Om bærekraft og behag (Tapir Akademisk Forlag, 2011)

Ideen til boken kom fra en workshop jeg arrangerte i 2009, hvor en gruppe forskere besøkte Hyttemessen i Nidarøhallen i Trondheim for å observere, intervjue og samle data. Vi opprettet en felles blogg hvor vi skrev oppdateringer underveis og jeg skrev også et innlegg på forskning.no om selve forskningsprosessen. Dagsavisen hadde en stor artikkel om hytter for ikke så altfor lenge siden, og der omtalte de boken vår, men denne ligger dessverre ikke på nett.

Boken kan straks kjøpes rett fra forlaget eller gjennom gode bokhandler.

Her er innholdsfortegnelsen:

Hyttedrømmen mellom hjem, fritid og natur
Thomas Berker, Helen Jøsok Gansmo og Finn Arne Jørgensen

«Det egentlige Norge» – hytter i norsk litteratur, ca. 1814–2005
Ellen Rees

Den første hyttekrisa. Samfunnsplanlegging, naturbilder og allmenningens tragedie
Finn Arne Jørgensen

Drømmen om det enkle liv – et grunnlag for mer bærekraftig hyttekultur?
Eli Støa, Bendik Manum og Margrethe Aune

Med barn på hytta – energikrevende rekreasjon
Tove Krogstad Johnsen

Hyttemobilitet som kulturfenomen
Knut Hidle og Winfried Ellingsen

Hyttebruk og miljø: en arena for nøysomhet eller overforbruk?
Carlo Aall

Frihet i ei lita hytte? Energiforbrukets sosiotekniske aktører
Helen Jøsok Gansmo og Thomas Berker

Hytter og vernet fjellnatur. Status, problemer og mulige løsninger
Einar Stamnes

Bærekraftig urbanisering? Endringer i den norske hyttekulturen
Thomas Berker og Helen Jøsok Gansmo

Foto: Bosse Sundin

I dag holdt jeg et innlegg i seminarrekken til Institutionen för idé- och samhällsstudier ved Umeå Universitet, med andre ord min nye arbeidsgiver. Dette er første gangen jeg presenterer forskningen min for en større gruppe kolleger her i Sverige, så jeg var glad for å se at det var godt oppmøte og en veldig god diskusjon etterpå. Vi brukte spesielt mye tid på å diskutere sammenhengene og forskjellene mellom norske og svenske hytter.

Her er begrunnelsen fra forskning.no:

Årets beste: Finnes den autentiske hytta?

Og det som var enda mer gøy var å motta organisasjonens Samuel Eleazar and Rose Tartakow Levinson Prize for beste upubliserte essay for artikkelen “Simple Comforts: Technology, Convenience, and Simplicity in Norwegian Leisure Cabins, 1950-1980.” I artikkelen utforsker jeg forestillinger om teknologi og enkelhet i den norske hyttas historie. Artikkelen er nå til vurdering hos Technology and Culture, det ledende internasjonale tidsskriftet for teknologihistorie.

Her er i alle fall pris-komiteens omtale av artikkelen:

“In his essay, “Simple Comforts: Technology, Convenience, and Simplicity in Norwegian Leisure Cabins, 1950-1980,” Finn Arne Jørgensen traces the transformation of the hytte, a rustic cabin, from a worksite into a leisure home. As Jørgensen explains, this shift largely resulted from postwar Norwegian affluence. Between 1950 and 1980, this simple cabin, originally used as a workspace and shelter for lumberjacks and fishermen, became a second home for urbane Norwegians escaping the hustle and bustle of city life. Seen as a way to return to the Norwegian countryside, the hytte allowed owners to reconstruct prewar ideas of pastoralism and a rural nostalgia that both harkened to a simpler past and looked toward a more technological future. As Jørgensen explains, the shift from shelter to home took place in lockstep with other large technological transformations, including the construction of roads linking cities to remote rural and wilderness areas, widespread private car ownership, and the dissemination of water, sewerage, and electrical systems, largely by government fiat.

Perhaps Jørgensen’s most important contribution to the history of technology is that he allows the reader to rethink what “the simple life” meant in an era of affluence. He argues that “[r]ather than leaving technology behind, Norwegian postwar consumers integrated technology into their idea of hytte simplicity.” By examining technologies hytte owners regularly included in these structures, Jørgensen shows how simple technologies like outhouses and fireplaces were replaced by more intricate technological systems such as sewage disposals (including complex toilets), insulation and heating systems, and kitchens equipped with refrigerators, stoves, and fans. Throughout the 1970s and 1980s, Norwegians upgraded their cabins with technology that reduced the work required for everyday living and comfort. In short, this paper provides a window into those aspects of domestic life and labor that hytte owners sought to simplify by applying a range of technologies to reduce their workload, which in turn allowed them to enjoy their leisure time in ways reflective of their urban lifestyles and provided a far more comfortable dwelling than the hytte og previous generations.

By historicizing the hytte within an evolving technological landscape, Jørgensen bridges the histories of vernacular architecture and leisure through a technological lens providing new insights into both fields. Additionally, he illustrates how the history of technology can open new lines of questions for environmental history.”

Salgsprospektet ligger her – mange flotte bilder av overdådig og pompøs eventyrhyttenostalgi. Jeg synes også det følgende utsagnet fra prospektet perfekt oppsummerer den norske hyttedrømmen: “Hele eiendommen er preget av hjerterom, sjel og varme. Den ‘nasjonale, bonderomantiske’ stil er gjennomført til punkt og prikke, men med dagens moderne teknologi.”

Hytta som fenomen har en lang historie og mange vil hevde at hytta er en uatskillelig del av den norske folkesjela. Hytta er et fristed, et familiested og en måte å være i naturen på, men den kan også være en stressfaktor, et strengt regulert sosialt felt og et økende miljøproblem. Vi ønsker å utforske de ulike rollene hytta har, motsetningene som kan oppstå mellom dem og hvilken rolle humaniora og samfunnsfagene kan spille i å forstå forholdet mellom hytter, miljø og samfunnsutvikling bedre. Ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU, er for tiden to prosjekter på ulike måter opptatt av hytta som sosio-teknisk fenomen. Vi vet at mange flere deler denne interessen.

Vi inviterer forskere fra hele Skandinavia til en workshop som skal arrangeres i forbindelse med Hyttemessen Norsk Hytteliv i Trondheim 8. – 10. mai 2009 (http://www.norskhytteliv.no/). Denne messen har deltakelse fra over 100 leverandører og aktører og trekker vanligvis 15-20 000 besøkende. Vi ønsker å bruke messen som utgangspunkt for felles forskning, utveksling av erfaringer og planlegging av en bok.

På workshopen vil vi utforsker de tematiske møtepunktene rundt fenomenet hytter med natur, kultur og teknologi som sentrale innganger, og deltakerne kan bruke messen til å samle inn materiale til sine egne forskningsprosjekter. Gjennom datainnsamling på messen håper vi å gripe fenomener i bevegelse, i konstant utvikling, og bidra med tverrfaglige studier av komplekse aktørnettverk. Vi vil opprette en felles, offentlig blogg hvor deltakerne kan skrive innlegg om sine erfaringer fra hyttemessen mens den pågår (se http://hytter.miljohistorie.net/).

Hovedhensikten med workshopen er å legge grunnlaget for en bok med tekster fra workshopens deltakere. Boken skal innby til debatt og refleksjon rundt den imaginære og materielle hytta – myter og fakta om hytta – og skal kunne fungere som en diskusjonsbok av relevans for både forbrukere, offentlige planleggere og kommersielle aktører. Boken vil bli redigert av NTNU-forskerne Finn Arne Jørgensen, Thomas Berker og Helen Jøsok Gansmo, og vil gå i trykken i november 2009.

Full invitasjon finnes her: http://hytter.miljohistorie.net/invitasjon/ – påmeldingsfristen er 8. april, men dersom vi hører fra deg i løpet av uka etter påske går det nok bra.

Her er en oppsummering av presentasjonen min:

En hytte skal være lagt til rette for ”et enkelt og ukomplisert liv i naturen.” Bonytt, 1965.

Finn Arne Jørgensen, postdoktorforsker ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU, holdt den første presentasjonen, ”Hyttedrømmen: Den norske hyttas teknologiske infrastruktur.” Han viste hvordan hyttedrømmen om et enkelt liv i naturen har endret seg siden 1940-tallet og fram til i dag. For mange er hytta et fristed, en måte å komme vekk fra by og hverdag, for ”å lade opp batteriene” som så mange sier. Hyttelivet skal være enkelt og ukomplisert, men nettopp dette med ”enkelt” er et svært komplisert ord. Det opprinnelig enkle hytteidealet kan gjenfinnes i Harald Platous uttalelse fra 1946: ”En hel del krav som man i dagliglivet synes å høre til de såkalte menneskerettigheter, slår man rolig og fornøyet en strek over” mens man er på hytta. Hyttelivet var altså et liv med lavere krav til komfort og standard. Selv om ideen om enkelhet har vært konstant har midlene for å oppnå denne tilstanden endret seg. Først og fremst gjelder dette bruken av teknologiske hjelpemidler. Jørgensen hevdet at for å forstå hyttas miljøhistorie må vi dermed også undersøke hyttas teknologihistorie.

”Hytta er en hyllest til et Norge som aldri har eksistert.” Erling Dokk Holm, 2007.

I dag synes denne enkeltheten annerledes. Jørgensen tok utgangspunkt i tidsskriftene Hyttefolk og Hytteliv og viste hvordan gjentakelsen av tema som vann, sanitasjon, elektrisitet, veiforbindelse og tilgang på tomter uttrykker en annen forståelse av enkelthet. Det handler om hvordan man kan oppgradere hytten sin, med etterisolering, kjøkken, bad, etc. Med andre ord, det stilles høyere krav til hyttas teknologiske infrastruktur for å gi et mer komfortabelt og lettvint hytteliv.

”De moderne arkitektene er hyttesjelens riktige arvtagere.” Kjetil Kiran, 2008.

Hvordan får en så til dette i praksis? For gamle, enkeltstående hytter som ligger for seg selv ute i naturen finnes det utallige komplekse systemer med solceller, ulike former for toaletter (biotoaletter, elektriske toaletter, lukkede renseanlegg, kjemitoaletter, osv. Men dette er ikke optimale løsninger – de er ikke spesielt enkle og bekvemmelige for hytteeierne. De fleste velger nå samme infrastruktur som for byboliger. Hytter bygges i store hyttefelt etter samme modell som suburbia. Dagens hytteprosjekter annonserer ”høystandardshytter med vei, vann, strøm, kloakk, bredbånd og tv-tilkobling.”

Jørgensen viste også eksempler på de nye folkehyttene – ferdighytter. Norge har i dag over 200 leverandører av ferdighytter, noe som sier litt om utbredelsen. Mens enkelte tidligere forsøk fantes, kom modulbaserte selvbyggerhytter i stadig mer bruk fra 1960- og 1970-tallet. I dag leveres disse som alt fra byggesett til nøkkelferdige og skreddersydde hytter. Hyttene er i stadig mindre grad et mindre raffinert alternativ til byboligen. Enkelheten kommer på andre vis. Hyttene er større og med høyere teknisk standard enn byboligene. Det blir en annen type fristed for avslapning.

Hytta representerer et interessant møte mellom gammelt og nytt, mellom naturopplevelser og teknologi, men det er ikke helt avklart hvordan denne miksen skal foregå og hvilke elementer som skal blandes.”