Jeg ble intervjuet av Stavanger Aftenblad her om dagen, mens jeg satt på Gardermoen og ventet på å fly hjem etter noen dager med hytterelaterte møter i Oslo (mer om dette senere – det er spennende ting på gang). Dette kommer visst til å bli flere artikler, og den første – om hytteblogger – kom på trykk nå. Journalisten gravde også fram en hytteblogg som jeg ikke hadde på den store listen min, så den har jeg lagt til nå!

- Det tar tid å skifte tempo fra hverdagstempo til hyttetempo. En av grunnene til at folk har så mye teknologi på hyttene sine i dag er for å gjøre overgangen fra hverdag til hytteliv mindre utfordrende.

"Ferie uten Facebook", UT.no

Jeg vil forresten også påpeke at avisen har plassert meg ved feil universitet, til tross for at jeg ba dem rette dette opp da jeg fikk saken til sitatsjekk. Jeg er altså ved Umeå Universitet, ikke ved Universitetet i Malmø.

Den Norske Turistforening ble en del av gjenoppdagelsen av den norske landsbygda – og naturen – som noe autentisk norsk, og dermed en vei vekk fra danskheten. Det å være i naturen ble en sentral del av det å være norsk. Norge hadde lite å by på, vi var fattige, vi hadde ikke noen adel, ingen slott, ingen skikkelig by, vi hadde aldri vært noen stormakt, og utenom Wergeland hadde vi ingen store diktere.

Det Norge hadde, var masse natur. Den naturen ble et våpen i kampen for å rive oss løs fra kolonimakten Danmark.

Ill.: Theodor Kittelsen

Les artikkelen for resten!

- Valgene er ikke spesielt sprelske, konstaterer hytteforsker Finn Arne Jørgensen. Modellene er verken supermoderne eller spesielt nyskapende.

- Men det er jo heller ikke poenget, det er tradisjon som står i fokus. Likevel; det er interessant å registrere at så få drømmer om å skille seg ut år etter år, legger han til.

De mest populære ferdighyttene. Fra http://www.klikk.no/bolig/hytteliv/article662950.ece

Hytte-Norge handler om naturen

og

Hytta er essensen av vår forestilling om å være ute i naturen. Når vi er på hytta, selv om vi er i en hytteby, føler vi at vi er ute i naturen. Det er viktig for oss. Da vi etter andre verdenskrig fikk mer ferie, og så fikk bil ute på 1960-tallet, eksploderte hyttebyggingen. Det som er spesielt med Norge, er at det er et bredt eierskap. Hvem som helst i Norge, uansett klasse, kan ha en hytte. Slik skiller vi oss fra Storbritannia hvor fritidseiendom er noe som er forbeholdt de rike. Det er et flott fenomen.

Nationen, 30.03.11, s. 18.

Noen sitater:

Hyttedoen er til alle tider blitt forsøkt modernisert. Det gjekk ikkje lenge frå privathusa fekk vassklosett, til det også kom løysingar som gjorde det mogleg å flytte hyttedoen innandørs.

Dei som har eit romantisk forhold til utedoen er som regel folk som ikkje eig hytte sjølv. Det å tøme ein do er noko som framstår som relativt usmakeleg og noko vi helst vil unngå.

Hyttebygginga i Norge skaut for alvor fart med privatbilismen sitt inntog på 1960- talet. Men det at alle hyttene låg for seg sjølv midt oppe på fjellet, langt frå bilveg, stemmer ikkje. På 1970-talet kunne nesten halvparten av eigarane parkere inntil 100 meter frå eiga hytte.

På 1960-talet vart det bygd mange fleire hytter enn i dag. På 2000-talet vart det bygd 6 – 8.000 hytter på det meste i løpet av eitt år. Men går vi til slutten av 60-talet låg dette talet mykje høgare, då vart det bygd så mange som 10-15.000 hytter per år.

Det kom krav om fortetting av hyttebygginga [på 1960-tallet]. Så utbygging av hyttefelt er slett ikkje eit nytt fenomen. Diskusjonen vi har i dag rundt bygging av store luksushytter, hadde vi også på 60-talet, då med den skilnaden at det handla om bygging av mindre hytter på fjellet.

Det å ikkje ha ein hyttenabo blir den nye luksusen. Vi kan sjå tendensar til slikt allereie. Mindre, men frittståande, hytter går for veldig gode prisar rundt Oslofjorden. Dei fleste blir oppgradert til ein viss standard, men det kan likevel fort bli slik at det å eige ei slik hytte, med ei eineståande, frittliggjande lokalisering, blir assosiert med det å ha det komfortabelt.

Artikkelen ligger dessverre ikke på nett, men jeg har spurt om jeg kan få lov til å legge ut PDFer med avissidene på nettsiden min. Inntil videre, her er forsiden til artikkelen:

Sunnmørsposten, 5. mars 2011

Avstemning, hytteliv.no

Hytteliv/klikk.no har en avstemning nå om hva som er den norske drømmehytta – den gamle selvbyggerhytta, den arkitekttegnede moderne hytta, eller den luksuriøse laftehytta. Jeg ble spurt om jeg kunne beskrive de ulike hyttetypene (på telefonen fra USA, hvor jeg befinner meg denne helgen). Anbefaler alle å stemme – det blir interessant å se hva resultatet blir!

dukket nok opp som trendobjekt langt raskere enn den kommer til å forsvinne. Det er også noe strukturelt her, i og med at nordmenn i bunn og grunn ikke liker å skille seg ut. Siden de fleste nye hytter i Norge bygges i ganske tettbygde hyttefelt legges det forholdsvis sterke føringer på hvordan hytta skal se ut. En moderne hytte, uansett hvor fin og arkitekttegnet den er, vil stikke seg kraftig ut i slike områder.