“This poster aims to explore – in a visual way – how architects, commercial builders, and private leisure cabin owners have attempted to create particular relationships to nature through leisure cabin architecture in Norway.

The poster will identify changing attitudes and new ways of using nature through looking at architecture. One example is the cabin window, which has constantly grown larger so that nature (or rather, the view to nature) is invited into the cabin, whereas earlier, windows were small in order to protect inhabitants from a threatening environment. People then had to go outside in order to experience nature. Another example is the placement of the cabin in the landscape and the relationship between cabins in the same area. As popular cabin areas grew crowded throughout the 20th century, people needed to live out the dream of the remote cabin through other means.

The poster is based on a larger project exploring the history of the Norwegian leisure cabin, and will particularly focus on cultural negotiations of ”correct” cabin styles and ways of experiencing nature. As such, the poster will challenge environmental historians to consider the interactions between the built environment and cultural ideas about nature in a non-urban setting.”

“Post.Doc Finn Arne Jørgensen forteller om hvordan hytta gjennom de siste 150 årene har blitt en uatskillelig del av den norske folkesjela og samtidig en høyst synlig del av den norske naturen. Forelesningen presenterer hvordan den norske hyttedrømmen ble til med utgangspunkt i arbeidshytta (jakthytta, seterhytta) og turistforeningenes hyttenettverk i siste halvdel av 1800-tallet og fram til dagens stadig mer høyteknologiske privathytter.”

Forelesningen ble filmet og kan sees her: http://multimedie.adm.ntnu.no/mediasite/Viewer/?peid=96de6e2e85bd43cf9e19f4515adebaff

Powerpoint-presentasjonen min kan sees her: http://www.slideshare.net/finnarne/den-norske-hyttedrmmen

Paperet het “Technological Infrastructures and Natural Experiences: The Development of the Norwegian Trekking Association’s Network of Footpaths and Cabins” – her er sammendraget:

In order to get back to nature, you first need to get there. The experience of nature is tightly connected to the technological infrastructures that allow you to experience it. While the role of automobiles and trains in the natural experience has been studied, I argue that the technological dependence of nature tourism goes much deeper. This paper explores the rediscovery of the Norwegian countryside in the late 1800s. Many Norwegians were looking for a new national identity after independence from Denmark in 1814. They discovered this in the Norwegian landscape. British tourists looking for spectacular landscapes and novel experiences made the same discovery. As a result, the Norwegian countryside was ideologically and infrastructurally remade as a travel destination.

The Norwegian Tourist Association (founded 1864) built a network of footpaths and cabins to make traveling more convenient. This allowed travelers to experience nature in a controlled – even standardized – fashion. This paper argues that the rediscovery and reinterpretation of the Norwegian landscape was tied to the development of an infrastructure for convenient traveling – roads, bridges, food and lodging, as well as travel guides. Without this infrastructure, nature was simply too wild to provide authentic natural experiences for the mainstream traveler.

The primary sources for the paper are archival material and annual reports of the Norwegian Tourist Association. In addition, I will examine accounts of the Norwegian countryside in contemporary travel literature, newspapers, and British and Norwegian fiction. Finally, I will also trace the development of infrastructure through studying maps for travelers.

Her er en oppsummering av presentasjonen min:

En hytte skal være lagt til rette for ”et enkelt og ukomplisert liv i naturen.” Bonytt, 1965.

Finn Arne Jørgensen, postdoktorforsker ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU, holdt den første presentasjonen, ”Hyttedrømmen: Den norske hyttas teknologiske infrastruktur.” Han viste hvordan hyttedrømmen om et enkelt liv i naturen har endret seg siden 1940-tallet og fram til i dag. For mange er hytta et fristed, en måte å komme vekk fra by og hverdag, for ”å lade opp batteriene” som så mange sier. Hyttelivet skal være enkelt og ukomplisert, men nettopp dette med ”enkelt” er et svært komplisert ord. Det opprinnelig enkle hytteidealet kan gjenfinnes i Harald Platous uttalelse fra 1946: ”En hel del krav som man i dagliglivet synes å høre til de såkalte menneskerettigheter, slår man rolig og fornøyet en strek over” mens man er på hytta. Hyttelivet var altså et liv med lavere krav til komfort og standard. Selv om ideen om enkelhet har vært konstant har midlene for å oppnå denne tilstanden endret seg. Først og fremst gjelder dette bruken av teknologiske hjelpemidler. Jørgensen hevdet at for å forstå hyttas miljøhistorie må vi dermed også undersøke hyttas teknologihistorie.

”Hytta er en hyllest til et Norge som aldri har eksistert.” Erling Dokk Holm, 2007.

I dag synes denne enkeltheten annerledes. Jørgensen tok utgangspunkt i tidsskriftene Hyttefolk og Hytteliv og viste hvordan gjentakelsen av tema som vann, sanitasjon, elektrisitet, veiforbindelse og tilgang på tomter uttrykker en annen forståelse av enkelthet. Det handler om hvordan man kan oppgradere hytten sin, med etterisolering, kjøkken, bad, etc. Med andre ord, det stilles høyere krav til hyttas teknologiske infrastruktur for å gi et mer komfortabelt og lettvint hytteliv.

”De moderne arkitektene er hyttesjelens riktige arvtagere.” Kjetil Kiran, 2008.

Hvordan får en så til dette i praksis? For gamle, enkeltstående hytter som ligger for seg selv ute i naturen finnes det utallige komplekse systemer med solceller, ulike former for toaletter (biotoaletter, elektriske toaletter, lukkede renseanlegg, kjemitoaletter, osv. Men dette er ikke optimale løsninger – de er ikke spesielt enkle og bekvemmelige for hytteeierne. De fleste velger nå samme infrastruktur som for byboliger. Hytter bygges i store hyttefelt etter samme modell som suburbia. Dagens hytteprosjekter annonserer ”høystandardshytter med vei, vann, strøm, kloakk, bredbånd og tv-tilkobling.”

Jørgensen viste også eksempler på de nye folkehyttene – ferdighytter. Norge har i dag over 200 leverandører av ferdighytter, noe som sier litt om utbredelsen. Mens enkelte tidligere forsøk fantes, kom modulbaserte selvbyggerhytter i stadig mer bruk fra 1960- og 1970-tallet. I dag leveres disse som alt fra byggesett til nøkkelferdige og skreddersydde hytter. Hyttene er i stadig mindre grad et mindre raffinert alternativ til byboligen. Enkelheten kommer på andre vis. Hyttene er større og med høyere teknisk standard enn byboligene. Det blir en annen type fristed for avslapning.

Hytta representerer et interessant møte mellom gammelt og nytt, mellom naturopplevelser og teknologi, men det er ikke helt avklart hvordan denne miksen skal foregå og hvilke elementer som skal blandes.”

Her er sammendraget: “The desire for modern conveniences has transformed the rustic cabin into a suburban home. This paper examines the integration of infrastructural and technological services into Norwegian leisure homes as a process of suburbanizing the wilderness from the 1950s to present.

Leisure homes have a central place in Norwegian culture. In 2006, there was one leisure home for every four primary residences. The traditional Norwegian leisure home is a rustic cabin in the woods, the mountains, or by the sea. Ideally, this building should be as simple as possible, with no indoor plumbing, electricity, or road access. However, towards the end of the twentieth century, the simple living of leisure homes moved from being an alternative to city life into an extension of it. The demand for modern conveniences such as indoor plumbing, electricity, and road access increased as owners looked to mimic the infrastructures of their primary residence in their vacation home. Through these suburbanization processes, two simultaneous changes occurred: (1) the cultural notion of communing with nature through the leisure home life changed and (2) many of the traditional leisure home areas of Norway came to face problems with the management of energy, sewage, and waste. The traditional wilderness ideal of the Norwegian cabin has thus been replaced by a modern suburban home with all its conveniences.”

Jeg presenterte også en versjon av dette paperet på First International Seasonal Homes and Amenity Migration Workshop, Trondheim, mars 2008.