HyttedrømmenTekster | Hyttedrømmen http://hyttedrommen.net En hyttebok blir til | Finn Arne Jørgensen Thu, 12 Apr 2012 07:47:19 +0000 en hourly 1 http://wordpress.org/?v=3.3.2 Om “hytteporno” i The Atlantic http://hyttedrommen.net/2012/03/18/om-hytteporno-i-the-atlantic/ http://hyttedrommen.net/2012/03/18/om-hytteporno-i-the-atlantic/#comments Sun, 18 Mar 2012 06:20:04 +0000 Finn Arne Jørgensen http://hyttedrommen.net/?p=666 Jeg fikk publisert en tekst om hytter i The Atlantic (USAs eldste tidsskrift, fullt av smarte tekster, nyheter og kommentarer, og kan sammenlignes med New Yorker) på fredag, om fenomenet “hytteporno.” Her sikter jeg ikke til mer eller mindre nakne mennesker i fri aktivitet i snuskete filmer, men til nettsiden “Free Cabin Porn“, som rett og slett legger ut bilder av flotte og ofte enkle hytter fra hele verden. Svært mange av hyttene her er fra Norge og Sverige, riktignok. Og det handler jo i stor grad om hyttedrømmer! Jeg skriver om hvor hyttedrømmen kommer fra, hva den handler om, og om alle motsetningene og spenningene som finnes i den. Og at i Norge, som er et av de stedene i verden hvor folk har kommet nærmest å oppfylle denne hyttedrømmen, så har vi beveget oss relativt langt vekk fra det enkle. Dette handler ikke bare om at mange norske hytter har blitt til hightech-palasser, men også om at når mange nok vil ha hytter i omtrent de samme områdene så må en strukturere hyttebyggingen på et helt annet vis. Les teksten – jeg er ganske fornøyd med den!  

]]> http://hyttedrommen.net/2012/03/18/om-hytteporno-i-the-atlantic/feed/ 0 Hva vi snakker om når vi snakker om hytter http://hyttedrommen.net/2011/12/07/hva-vi-snakker-om-nar-vi-snakker-om-hytter/ http://hyttedrommen.net/2011/12/07/hva-vi-snakker-om-nar-vi-snakker-om-hytter/#comments Wed, 07 Dec 2011 08:46:09 +0000 Finn Arne Jørgensen http://hyttedrommen.net/?p=656 Dette er teksten jeg skrev for utstillingen “Hyttefeber” i Oslo.

Ordet ”hytte” er langt mer komplekst enn man først skulle tro. For hva er egentlig en hytte? Hva er det som gjør en bygning til en hytte og en annen til et hus? Hva er det som gjør at vi kan betegne både et hundre år gammelt seterskur og Kjell Inge Røkkes massive hyttepalass på Oppdal med ordet ”hytte”? Hva er i det hele tatt forholdet mellom ordet, bygningen og hyttas mange opphavshistorier?

Cabin, Sogn. Photo by ÅdneD @ flickr, CC BY-NC-ND 2.0

I semiotikken – studiet av hvordan språk gir mening – bruker man begrepene signifikat og signifikant for å analysere forholdet mellom ord og den virkeligheten man vil beskrive. Litt forenklet kan man si at signifikatet er den mentale forestillingen vi har om noe og signifikanten er ordet vi bruker for å snakke om denne forestillingen. Hytta viser oss hvor fleksibel – eller eventuelt lite presis – denne koblingen mellom ord og verden kan være. I hyttas tilfelle gjør ordets – og bygningens – lange historie det hele ekstra komplisert.

La oss starte med ordboksdefinisjonen. Norsk Riksmålsordbok viser sin gammelmodighet ved å definere hytte som et ”lite, uanselig, ofte primitivt bygget hus.” Eventuelt kan den defineres som et ”mindre hus, særlig til fjells ell. ute i skog og mark, oftest bygget i landlig stil, særlig til bruk under jakt og friluftsliv, skog- og fjellturer, ferieopphold eller lignende.” Norsk Ordbok kaller hytta et ”mindre hus til bruk under ferieopphold.” Alle som har sett en moderne norsk hytte innser jo raskt at disse nært beslektede definisjonene av ordet hytte har mistet noe av sin kobling til det faktiske fenomenet ordet skal beskrive.

I dag er hytta så godt som utelukkende en fritidsbolig. Vi kan finne hytter spredt over hele landet, men det er en stor overvekt innenfor en radius på omlag tre timers kjøring fra det sentrale Østlandsområdet. Hytter finnes med andre ord i nærheten av der folk bor, og da spesielt i kjørbare naturområder. Den nære avstanden mellom primærbolig og hjem gjør at det er mulig å besøke hytta ofte, og det gjør vi da også. Hytta er ikke lengre bare et sted for lengre opphold under de store ferieperiodene påske, sommer og til en viss grad jul, men besøkes gjerne hver helg. Den gjennomsnittlige norske hytteeieren har over femti overnattingsdøgn i året på hytta.[1] Vi investerer med andre ord ikke bare penger, men også svært mye tid, i hyttefritiden vår.

Det er ikke noe nytt å bruke fritiden sin på hytta. Ser en nærmere på språket kan en finne utallige fritidsrelaterte ord som viser til bygninger som på ulike vis har blitt en del av hyttas kulturelle og arkitektoniske opphavshistorie: Sommerhus, campinghytte, feriehus, lysthus, landsted, kolonihagehytte, skistue. På sommerøyene utenfor Oslo ble det bygget spikertelt lenge før campingvogna ble tatt i allmenn bruk. Det var ikke lov å sette opp permanente bygninger, men mange satte opp midlertidige bygninger som de rev ved sommerferiens slutt. Andre bodde i telt. Spennet går fra de enkleste arbeiderhytter til mer herskapelige boliger satt opp av britiske lakselorder og andre med mer velstående bakgrunn.

Men dette er bare en side av historien. For å finne det historiske opphavet til det vi i dag kaller hytter må vi forlate fritidens verden og dra til gamle arbeidsbygninger: Seter, støl, stabbur, jakthytte, tømrerhytte, fiskerhytte, damvokterhus, slåstue, kårstue, røykstue, vardestue, sportsstue, fjellgård, fjellstue, skogsstue, bu, koie, skur, rønne, brakke, naust, sjøbod, rorbu, kåte, gamme. Det finnes garantert flere slike ord, og da med et utall dialektord for lokale varianter.

Hvordan kan en klassifisere disse ordene? Mange handler jo om hvor bestemte typer arbeid ble utført. Setra og stølen var knyttet til beitemarker i fjell og utmark, og kom inn i hyttas historie ved flere anledninger. Først, på 1800-tallet, valgte fjellvandrere ofte å overnatte på setre under sine utforskninger av norske fjellområder. Da noen av disse stiftet Norges Turistforening i 1868 ble denne typen bygninger modeller for turistforeningens hytter. Senere, i løpet av 1920- og 1930-årene, ble det bygget veier opp til mange av setrene, slik at melkebilen kunne hente melk fra kyrne. Privatbilistene fulgte disse veiene opp i fjellet på vei etter steder å bygge eller kjøpe en fritidsbolig. Spesielt i årene etter frislippet av privatbiler i 1960 ble mange setre konvertert til fritidsboliger, og andre hytter ble bygd for å passe med den allerede eksisterende arkitekturen i områdene. Andre ord er knyttet til tidligere subsistensaktiviteter som etter hvert har blitt til fritidsaktiviteter, som jakt og fiske. En rekke andre aktiviteter har i stor grad forsvunnet, og bygningene har enten forfalt og blitt til rønner, eller blitt konvertert til fritidsboliger.

Kanskje det disse bygningene har mest til felles er at de er ment å være midlertidige, et sted hvor man oppholder seg i avgrensede tidsperioder, mens man gjør bestemte sesongbetonte aktiviteter eller er på reise mellom ulike steder. Det handlet om å ha tak over hodet og vern mot elementene, noe som vi kan kjenne igjen i ord som av og til dukker opp i hyttenavn: Husvær, kvilested. Også her har det vi i dag kaller en hytte beveget seg langt fra utgangspunktet. For mange familier er hytta det eneste stabile i slekten; man kjøper og selger hus, folk gifter og skiller seg, man flytter hit og dit, noen fødes og andre dør. Men hytta skaper en form for kontinuitet gjennom alt dette. Hyttas historie handler altså ikke bare om å skape en kobling til en slags romantisert nasjonal fortid, men er også intimt knyttet til personlige familiehistorier.

Vi må heller ikke glemme det at hytter ikke bare hører til den generelle kategorien ”hytte”, de får også egne navn av eierne som kobler dem til landskapet, til familiens historie, til måten hytta brukes på, og så videre. Et raskt Google-søk finner hyttenavn som Bergbu, Fjellro, Solgløtt, Vidsyn, Nerdalen, Smutthullet, Fjordglimt, Stressless, Liabu, Ulvehiet, Kuttut, Kosebol, Storefri, Pølsebu, Hugustugu og Helgero. Folks personliggjøring av hytter går dypere enn bare navnsettingen. Selv nybygde hytter vikles gradvis inn i en families historie, til og med før hytta er ferdigbygget. Bare se på de mange hyttebyggerbloggene som har dukket opp de siste årene.[2] Gjennom kontinuerlige oppdateringer med tekst og bilder dokumenteres prosessen hvor hytta bygges, fra uryddet tomt til nøkkelferdig hytte. Det er som om de framtidige hytteeierne sier at ”det finnes mange hytter her, og de ser nokså like ut, men denne er vår. Det ser kanskje ut som en standard ferdighytte, men vi har aktivt valgt blant ulike modeller, farger, innredninger for å skape som er vårt eget.” Det handler jo helt klart om det forbruksforskerne omtaler vekselvis som identitetsuttrykk og identitetsskaping: Vis meg din hytte og jeg skal si deg hvem du er. Men kanskje er det også gjennom slike prosesser autentiske hytter blir til?

Vi skal heller ikke glemme koblingen mellom ordet og det materielle. Ordet hytte gir oss assosiasjoner til tømmer, tre, laft, skifer og stein – alle populære byggematerialer. Eldre byggematerialer som for eksempel bølgeblikk har i stor grad forsvunnet ut av hyttas assosiasjonsverden, og heller blitt erstattet av gresstak. Moderne materialer som betong og stål framheves som regel kun som arkitektoniske elementer i stramme hytter i moderne stil, men disse mykes ofte opp av mer tradisjonelle elementer. Såkalt moderne hytter forholder seg også svært ofte til en annen klynge ord som ofte dukker opp i nærheten av ordet hytte: Enkel, ekte, egentlig, opprinnelig. Det er en form for nostalgi som forsøker å nærme seg kjernen i hytta som fenomen gjennom å ta vekk det overflødige, i stedet for å legge til ekstra referanser til hyttas kulturelle og arkitektoniske fortid.

Historien om hytta og måtene vi snakker om den på speiler på mange vis historien om det moderne Norge. Den norske hytta ble tidlig etablert som et nøysomhetsideal, slik litteraturviteren Ellen Rees har vist.[3] Men denne nøysomheten forsvant etter hvert som den generelle velstanden i samfunnet økte. Interessen for hytta ble aldri spesielt stor under jappetiden på 1980-tallet. Det var først etter Lillehammer-OL dette skjøt fart. Siden begynnelsen på 2000-tallet har det norske forbruket eksplodert, og dette har satt tydelige spor i norsk natur. Men vi må ikke tro at denne nye luksushyttebølgen representerer et fundamentalt brudd i norsk hyttehistorie – det går en direkte linje av hyttebygging, oppussing og økende komfort helt fra slutten av andre verdenskrig og fram til i dag.

Interessant nok har arbeidet kommet tilbake til hytta i kjølvannet av informasjonssamfunnet. Samtidig som skillet mellom arbeid og fritid i stor grad har blitt visket ut for mange (undertegnede inkludert), har grensene mellom primærbolig, fritidsbolig og arbeidsplass blitt noe utydelige. Mobiltelefoner og bredbånd har gjort det mulig for selv travle forretningsfolk å reise på hytta hver helg, for å ”lade batteriene”, som er en frase som ofte brukes. Man trenger heller ikke lese Dagens Næringsliv spesielt ofte for å legge merke til at det er hit næringslivstoppene reiser når det begynner å storme rundt dem og de ønsker å gjøre seg utilgjengelige for media.

Vi ser innimellom tendenser til motstand mot bruken av ordet hytte som betegnelse på noen av de mest luksuriøse og velutstyrte bygningene, til tross for iherdige forsøk på å skape assosiasjoner til det vi tenker på som tradisjonelt. Hvor går da grensen mellom det som vi uten å blunke kan kalle en hytte og det som er mer problematisk? Mister en hytte sin autentisitet når den får innlagt vann? Strøm? Vannklosett? Bilvei? Garasje? Badestamp? Bredbånd? Kabel-TV? Espressomaskin? Og hvor stor kan en hytte være før den går over til å bli noe annet? For 20 år siden var gjennomsnittsstørrelsen på en hytte 60 m2. I dag er den på over 100 m2. Hvor langt unna må naboene være før man kan oppleve det ”ekte” hyttelivet? Svarene på disse spørsmålene er ikke noe vi kan ta for gitt. De aller fleste av oss kan definere ytterpunktene som ”hytte” eller ”ikke hytte”, men den norske gjennomsnittshytta ligger et sted i det store og vanskelig definerbare grenselandet mellom ytterpunktene.

Ordet ”hytte” bidrar til å holde sammen denne sprikende samlingen av kulturelle verdier og materielle bygninger. Det er den store fleksibiliteten og manglende presisjonen som gjør dette mulig. Men spørsmålet er om hvor formålstjenstlig ordet er for framtiden. Det viser kanskje til en større grad av en enhetlig, harmonisk historie enn det som faktisk eksisterer, og bidrar nok til å legge lokk over potensielle konflikter og nødvendige veivalg. Nordmenn flest ønsker ikke at hytta skal være arena for ubehagelige spørsmål om energibruk og bærekraftighet, den er et sted vi drar for å slappe av og komme vekk fra hverdagens bekymringer. Når vi snakker om hytter snakker vi nok ofte mer om en nostalgisk drøm om en fortid som kanskje aldri har eksistert, og mindre om framtiden, den hytta og den naturen vi ønsker skal eksistere om ti, femti og hundre år.


[1] Johan Fredrik Rye og Winfried Ellingsen, ”Fra by til bygd,” Aftenposten, 19.04.2011.

[2] Se min store hyttebloggoversikt her:  http://hyttedrommen.net/2011/07/22/hytteblogger-2011/

[3] Ellen Rees, ”’Det egentlige Norge’ – hytter i norsk litteratur, ca. 1814-2005,” i Gansmo, Berker og Jørgensen (red.) Norske hytter i endring: Om bærekraft og behag (Tapir Akademisk Forlag, 2011), 24.

]]> http://hyttedrommen.net/2011/12/07/hva-vi-snakker-om-nar-vi-snakker-om-hytter/feed/ 0 Den store hyttebloggoversikten 2011 http://hyttedrommen.net/2011/07/22/hytteblogger-2011/ http://hyttedrommen.net/2011/07/22/hytteblogger-2011/#comments Fri, 22 Jul 2011 08:16:57 +0000 Finn Arne Jørgensen http://hyttedrommen.net/?p=631 Min snart to år gamle bloggpost om hytteblogger er en av de tre mest leste innleggene på bloggen min (her er de to andre: “Små hytter” og “Friggeboden fyller 30 år“.

Jeg tenkte at det kunne være på tide å oppdatere den, for det har skjedd mye siden sist. Denne nye listen har totalt 63 blogger, sortert i to kategorier – aktive og tilsynelatende ikke aktive blogger, mao. ikke oppdatert på mer enn et halvt år. De aller fleste av bloggene jeg hadde på den gamle listen min har flyttet seg over i den ikke-aktive kategorien. Noen få av dem hadde en offisiell oppsummerings- og avslutningspost, men de aller fleste bare stoppet plutselig, som regel når hytta var mer eller mindre ferdigbygget. De fleste bruker altså bloggene som rene hyttebyggingsblogger.

Likevel ser jeg noen tendenser til at folk begynner å bruke blogger som digitale hyttebøker, med oppdateringer om hyttebesøk og turer i området.

Aktive blogger



NY 25.08.11 “Kikkut” – http://hyttapaneset.blogspot.com/ – Sist oppdatert 7. august 2011. Totalt 44 oppdateringer siden januar 2010. Hytte på Foldøy.

NY 22.08.11 “Vi bygger hytte på Gamatun” – http://gamatun.blogspot.com/ – Sist oppdatert 6. august 2011. Totalt 14 oppdateringer siden august 2011. Hytte på Gautefall.
Skjermbilde 2011 07 20 kl 17 18 37“Bygge hytte – ved Mannsberg mellom Tyin og Øvre Årdal” – http://byggehytte.blogspot.com/ – Sist oppdatert 19. juli 2011. Totalt 162 oppdateringer siden mars 2008. Hytta fikk ferdigattest i 2010, men bloggen har fortsatt, med oppdateringer om hyttebesøk, turer og fortsatte småprosjekter. Hytte fra Familiehytta.
Skjermbilde 2011 07 21 kl 22 58 47“Sandoren og Blaasten …en blogg om hytteliv, gamle ting, og litt til…” – http://sandorenogblaasten.blogspot.com/ – Totalt 78 oppdateringer siden 03.12.2009. Om livet på to gamle og enkle hytter i nærheten av Skrimfjella. Veldig fine innlegg om hyttenes historie.
Skjermbilde 2011 07 22 kl 09 54 42“Fjellhytta” – http://fjellhytta.blogspot.com/ – Hytte ved Folldal/Rondane. Totalt 33 oppdateringer siden 18.10.09.
Skjermbilde 2011 07 21 kl 23 14 55“Gjeviks hytteblogg” – http://gjevik.wordpress.com/ – Totalt 35 oppdateringer siden 28.01.2011. Hytte fra Saltdalshytta.
Skjermbilde 2011 07 21 kl 23 25 09“Hyttedrøm på Vinsternes” – http://aurorahytte.blogspot.com/ – Splitter ny blogg med totalt 3 oppdateringer siden 27.06.2011. Vinsternes i Aure kommune. Hytte fra Saltdalshytta.
Skjermbilde 2011 07 22 kl 10 08 35“Geirs hytteblogg” – http://geir2m.blogspot.com/ – Totalt 435 oppdateringer (!) siden 01.02.2007. Dette er nok det beste eksemplet jeg har sett på en ordentlig digital hyttebok, med hyppige oppdateringer over lengre tid. Mange bilder. Bloggen beskriver aktiviteter, vær, oppussing, folk – stort sett det meste man gjør på hytta.
“Hytta mi” – http://heidironning.blogspot.com/ – Totalt 8 oppdateringer siden 07.10.2010. Dønna på Helgelandskysten.
Skjermbilde 2011 07 21 kl 23 30 12“Familien Skogheims hytte” – http://familienskogheimshytte.blogspot.com/ – Totalt 34 oppdateringer siden 06.03.2011. Klokkarbukten ved Torvikbukt. Hytte fra Familiehytta.
Skjermbilde 2011 07 21 kl 23 25 43“Hytten vår på Nygård” – http://hyttepaanygard.blogspot.com/ – Nok en ny blogg, med 3 oppdateringer siden 21.06.2011. Nygard i Modalen. Hytte fra Familiehytta.
Skjermbilde 2011 07 22 kl 10 09 05“Hytteblogg Ørnes, Unkervatn” – http://vidars-hytteblogg.blogspot.com/ – Totalt 44 oppdateringer siden 30.10.2009. Hattfjelldal kommune. Hytte fra Saltdalshytta.
Skjermbilde 2011 07 21 kl 23 21 08“Krokahaugen” – http://www.krokahaugen.blogspot.com/ – Totalt 5 oppdateringer siden 20.03.2011. Ertvågsøya i Aure kommune. Hytte fra Saltdalshytta.
Skjermbilde 2011 07 21 kl 23 03 15“Haug-stua” – http://haug-stua.blogspot.com/ – Totalt 6 oppdateringer siden 06.04.2011.
Skjermbilde 2011 07 21 kl 23 12 10“Mulebu” – http://mulebu.blogspot.com/ – Totalt 311 oppdateringer siden 04.04.2010. Mange av disse er enkeltbilder opplastet til bloggen. Muleheia i Sirdal. Hytte fra Drømmehytten.
Skjermbilde 2011 07 21 kl 23 08 49“Hytta vår” – http://nojehytta.blogspot.com/ – Totalt 18 oppdateringer siden 02.02.2011. Nordfjord, Gloppen kommune. Hytte fra Saltdalshytta.
Skjermbilde 2011 07 21 kl 23 06 36“Lyngrabben Lodge” – http://lyngrabben.wordpress.com/ – Totalt 29 oppdateringer siden 05.11.2009. Sigdal kommune i Buskerud. Hytte fra Familiehytta.
Skjermbilde 2011 07 21 kl 20 34 17“Vibecke’s hytteprosjekt” – http://vibeckeshytteprosjekt.blogspot.com/ – 26 oppdateringer siden 29.08.2009. Ølslykkja i Etnedal.
Skjermbilde 2011 07 21 kl 22 41 06“Hyttebygging ved Skeikampen” – http://maribygg.blogspot.com/ – 24 oppdateringer siden 23.01.2011.
Skjermbilde 2011 07 21 kl 22 42 46“Hytte-glede” – http://tustnahytta.blogspot.com/ – Totalt 5 oppdateringer siden 25.05.2011. Hyttebyggingen hadde pågått en god stund før de begynte å blogge. Tustna på Nordmøre.
Skjermbilde 2011 07 21 kl 14 30 07“Vi bygger hytte på Musdalsæter” – http://vibyggerhyttemusdalseter.blogspot.com/ – Totalt 34 oppdateringer siden 11.09.2009.
Skjermbilde 2011 07 21 kl 07 41 04“My Scandinavian Retreat” – http://scandinavianretreat.blogspot.com/ – Engelskspråklig blogg om oppussingen av et gammelt kysthus til en moderne hytte. Har mer preg av interiørblogg enn ren hyttebyggingsblogg, med mange oppdateringer og mange fine bilder. Mange av postene handler om inspirasjon heller om den konkrete hytta. Totalt 272 oppdateringer siden 04.08.2009.
Skjermbilde 2011 07 21 kl 07 46 37“Vår drømmehytte” – http://vibyggerhytteno-annki.blogspot.com/ – Bygging av hytte på toppen av Gautefall Panorama. Totalt 124 oppdateringer siden 15.06.2009.
Skjermbilde 2011 07 21 kl 22 51 18“Familien Svegre bygger hytte” – http://svegrehytta.blogspot.com/ – Totalt 4 oppdateringer siden 29.03.2010.
Skjermbilde 2011 07 21 kl 08 00 34“Buøen – Et restaureringsprosjekt” – http://prosjektbuoen.blogspot.com/ Spennende om restaurering av en fritidsbolig i Hallingdalen. Den var hjemplassen til den nåværende eierens olde- og tippoldeforeldre. Den er antakelig fra 1800-tallet, og har bestått av 2 våningshus, fjøs, stabbur og et uthus. Aftenposten skrev om dette prosjektet i 2009. Sist oppdatert 19.07.2011, da som markering av offisiell innflytting. Er i tvil om den kan klassifiseres som hytteblogg, men fin er den! Totalt 130 oppdateringer siden 01.04.2008.
Skjermbilde 2011 07 21 kl 08 13 41“Vi bygger hytte i Birtedalen” – http://byggehytte.wordpress.com/ Byggeprosjekt i Birtedalen. Gode og detaljerte innlegg med mange bilder, både om den tekniske byggeprosessen, men også om turer og området rundt. Totalt 93 oppdateringer siden 18.10.08.
Skjermbilde 2011 07 21 kl 10 25 30“Hyttedrømmen vår på Golsfjellet” – http://hyttegolsfjellet.blogspot.com/ Totalt 26 oppdateringer siden 01.08.2010. Hytte fra Familiehytta.
Skjermbilde 2011 07 21 kl 14 17 09“Hytta vår – Velkommen til Karibu” – http://karibu-hytta.blogspot.com/Totalt 51 oppdateringer siden 15.10.2009. Hytte fra Familiehytta.
Skjermbilde 2011 07 21 kl 14 11 18“Hytte på Storå” – http://storaa.blogspot.com/Totalt 16 oppdateringer siden 14.08.2010. Hytte fra Saltdalshytta.
Skjermbilde 2011 07 21 kl 10 20 14“‘Lavstandard’ i Etnedal” – http://lavstandardhytteietnedal.blogspot.com/ “Lavstandard” fordi hytta bygges i et felt uten vann og strøm. Men ellers blir nok hytta av høy teknisk standard. Totalt 63 oppdateringer siden 01.01.2009. Hytte fra Drammenshytta.
Skjermbilde 2011 07 21 kl 10 17 20“Vi bygger hytte ved Dalevatnet i Bremanger” – http://holm-cirotzki.blogspot.com/ – Totalt 41 oppdateringer siden 16.05.2010. Hytte fra Ranahytta.
Skjermbilde 2011 07 21 kl 08 06 12“Karitunet” – http://karitunet.blogspot.com/ Bygging av et helt hyttetun på Nerskogen. Sist oppdatert 07.07.2011. Totalt 42 oppdateringer siden 18.06.2008.
Skjermbilde 2011 07 21 kl 08 22 41“Midtskogens hytte på Gaustablikk” – http://midtskogen.wordpress.com/ – Byggeprosjekt som er godt underveis. Mange detaljerte poster med gode bilder. Totalt 80 innlegg siden 03.07.2009.
Skjermbilde 2011 07 21 kl 08 32 31“endeli hytte” – http://mereteblogger.blogspot.com/ – Hyttebygging i Sunnmørsalpene. Totalt 70 oppdateringer siden 22.09.2009.

Nedlagte (?) blogger

Skjermbilde 2011 07 21 kl 14 23 26“Hyttebygging 2010″ - http://hyttebygging2010.blogspot.com/ Sist oppdatert 27.04.2011. Totalt 42 oppdateringer siden 30.01.2010.
Skjermbilde 2011 07 20 kl 17 10 01“Vi bygger hytte!” http://aassetra.blogspot.com/ – sist oppdatert 26.10.2010. Aassetra i Synnfjell. Hytta ferdigstilt påska 2010. Bloggen ble jevnlig oppdatert før dette, med totalt 28 oppdateringer siden mars 2009.
“Hytte Sandviken” – http://hyttesandviken.blogspot.com/ Sist oppdatert 11.02.2011. Totalt 127 oppdateringer siden 01.03.2009. Sande i Vestfold.
Skjermbilde 2011 07 20 kl 17 59 55“Synnfjell” – http://synnfjell.blogspot.com/ – sist oppdatert 13.10.2009. Totalt 12 oppdateringer, alle fra sommeren og høsten 2009. Hytte fra Familiehytta.
Skjermbilde 2011 07 20 kl 21 44 33“Bygge hytte på Garen – Hardangervidda 800 moh” – http://byggehyttehardangervidda.blogspot.com/ – Sist oppdatert 14.02.2011. Totalt 53 oppdateringer siden 26.09.2006. Hytte fra Saltdalshytta.
Skjermbilde 2011 07 20 kl 21 43 31“Vi bygger hytte” – http://thotri-vibyggerhytte.blogspot.com/ – Sist oppdatert 30.06.2010. Totalt 33 oppdateringer siden 21.04.2009. Furutangen i Åmot kommune. Hytte fra Familiehytta.
Skjermbilde 2011 07 20 kl 21 45 30“Bygger hytte i Stølsheimen” – http://horndalen.blogspot.com/ – Sist oppdatert 01.12.2010 – da begynte hytta å bli relativt ferdig. Totalt 47 oppdateringer siden 20.11.2008.
Skjermbilde 2011 07 20 kl 21 47 29“Gahperushytta” – http://gahperushytta.blogspot.com/ – Sist oppdatert 17.11.2009. Totalt 19 oppdateringer siden 28.05.2009. Gahperuslia i Nordreisadalen. Hytte fra Saltdalshytta.
Skjermbilde 2011 07 20 kl 21 54 09“Vi bygger hytte” – http://musdalsseter.blogspot.com/ – Sist oppdatert 10.04.2011 – ble da avsluttet med en oppsummering. Totalt 50 oppdateringer siden 29.12.2008. Musdalsæter midt mellom Skeikampen og Hafjell. Hytte fra Familiehytta.
Skjermbilde 2011 07 20 kl 22 04 32“Hytta som hobby” – http://hyttasomhobby.blogspot.com/ Skiller seg fram mange av de andre bloggene ved at det ikke handler om hyttebygging, men mer om bruk og vedlikehold av en hytte fra 1966. Sist oppdatert 17.07.2010. Totalt 28 oppdateringer siden 24.10.2008. Hurdal.
Skjermbilde 2011 07 20 kl 22 17 04“Hytteprosjektet” – http://hytteprosjektet.blogspot.com/ Sist oppdatert 31.01.2010 – da med en offisiell oppsummering. Totalt 78 oppdateringer siden 27.01.2009. Furutangen i Åmot kommune. Hytte fra Familiehytta.
Skjermbilde 2011 07 20 kl 22 19 00“Hyttebloggen – Litle Kvitla!” – http://hytte-sob.blogspot.com/ – En gammel hytte rives for å bygge ny. Spennende innblikk i hyttenes liv gjennom generasjoner. Sist oppdatert 26.12.2010. Totalt 104 oppdateringer siden 04.05.2008.
Skjermbilde 2011 07 21 kl 07 28 30“Hytte Wanvik” – http://wanvik.blogspot.com/ – Sist oppdatert 28.12.2010. Totalt 50 oppdateringer siden 12.03.2009. Selbjørn i Austevoll kommune.
Skjermbilde 2011 07 21 kl 07 37 53“Familien Hansen bygger hytte” – http://www.hyttebloggen.no/ – Sist oppdatert 09.11.2010. Totalt 35 oppdateringer siden 29.04.2009. Høgevarde i Flå kommune. Hytte fra Saltdalshytta.
Skjermbilde 2011 07 21 kl 07 43 18“Hyttebloggen” – http://nyhytta.blogg.no/ – Denne hytta ble visst aldri bygget da familien kjøpte seg nytt hus i stedet. Synd, for de tok en litt annen tilnærming enn de aller fleste: “Vi bygger hytte uten strøm og vann, for det er det som er ei skikkelig hytte! Vi drømmer om hytte på fjellet – ikke et feriehus på fjellet!” Sist oppdatert 11.10.2009. Totalt 4 oppdateringer siden 15.08.2009.
Skjermbilde 2011 07 21 kl 07 49 58“Hytta vår” – http://furutangennord3.blogspot.com/ En hytteblogg fra Furutangen Nord. Sist oppdatert 28.10.2010. Totalt 42 oppdateringer siden 18.07.2010.
Skjermbilde 2011 07 21 kl 07 57 34“Furutangen Nord Tomt 28″ – http://furutangentomt28.blogspot.com/ – Nok en hytteblogg fra Furutangen Nord. Sist oppdatert 05.12.2009. Totalt 20 oppdateringer siden 18.06.2009. Hytte fra Familiehytta.
Skjermbilde 2011 07 21 kl 08 07 30“Hyttebygging i Langliåsen” – http://hytte-langliaasen.blogspot.com/ – Bygging av hytte i Langliåsen i Resdalen i Meldal kommune, Sør-Trøndelag. Sist oppdatert 14.11.2010. Totalt oppdatert 40 ganger siden 30.07.2009.
Skjermbilde 2011 07 21 kl 08 15 12“Tindefjell” – http://tindefjell.blogspot.com/ – Hytteprosjekt på Tindefjell (Austbygde, Tinn kommune, Telemark). Sist oppdatert 23.03.2010. Totalt 41 oppdateringer siden 20.03.2009. Hytte fra Familiehytta.
Skjermbilde 2011 07 21 kl 08 23 16“Prosjekt Øyfjell” – http://oyfjell.blogspot.com/ – En hytteblogg fra et avsluttet prosjekt. Ikke oppdatert siden 02.06.2007. Totalt 11 oppdateringer siden 01.09.2006.
Skjermbilde 2011 07 21 kl 08 29 16“Librotet” – http://librotet.blogspot.com/ – Prosjektet ennå i planleggingsfasen. Sist oppdatert 26.04.2011. Totalt 31 innlegg siden 03.08.2009.
Skjermbilde 2011 07 21 kl 08 28 52“Veien mot drømmehytta på Strandafjellet” – http://hevsdalen.blogspot.com/ – Sist oppdatert 17.02.2011. Totalt 32 oppdateringer siden 06.05.2009. Hytte fra Saltdalshytta.
Skjermbilde 2011 07 21 kl 15 44 11“Hyttebygging på Kvamsfjellet” – http://laftethytte.blogspot.com/ – Sist oppdatert 08.11.2010. 12 innlegg siden 04.04.2010. Hytte fra Laftekompaniet.
Skjermbilde 2011 07 21 kl 23 00 59“Hyttedrømmen på Vesleseter” – http://vesleseter.blogspot.com/ – Sist oppdatert 01.08.2010. Totalt 7 oppdateringer siden 15.04.2010. Hytte fra Saltdalshytta.
Skjermbilde 2011 07 21 kl 21 07 40“Vårt hytteprosjekt på Furutangen” – http://furutangen84.blogspot.com/ – Sist oppdatert 28.06.2010. Totalt 40 oppdateringer siden 08.08.2009. Hytte fra Familiehytta.
Skjermbilde 2011 07 22 kl 09 58 24“Vår lille hytteblogg…” – http://lillanitashobby.blogspot.com/ – Sist oppdatert 09.12.2010. Totalt 27 oppdateringer siden 07.06.2010. Våglandsfjorden, Froland kommune. Hytte fra Drømmehytten.
Skjermbilde 2011 07 21 kl 23 34 00“Hytte på Varhovd” – http://varhovd.blogspot.com/ – Sist oppdatert 29.03.2010. Totalt 20 oppdateringer siden 25.01.2007.
Skjermbilde 2011 07 21 kl 21 11 03“Hytte på Gautefall” – http://gautefallhytte.blogspot.com/ – Sist oppdatert 21.02.2011. Totalt 29 oppdateringer siden 16.02.2009.
Skjermbilde 2011 07 22 kl 10 01 05“trondshytte” - http://trondshytte.blogg.no/ – Sist oppdatert 25.07.2010. Totalt 9 oppdateringer siden 09.05.2010. Ikke en hyttebyggingsblogg, men heller et interessant forsøk på å lage en digital hyttebok. Har ikke sett mange slike.
]]> http://hyttedrommen.net/2011/07/22/hytteblogger-2011/feed/ 1 Thoreaus enkle hytteliv http://hyttedrommen.net/2010/08/16/thoreaus-enkle-hytteliv/ http://hyttedrommen.net/2010/08/16/thoreaus-enkle-hytteliv/#comments Mon, 16 Aug 2010 08:32:03 +0000 Finn Arne Jørgensen http://www.hyttedrommen.net/?p=418 I 1845 bygde Henry David Thoreau – den store amerikanske naturfilosofen – en hytte ved Walden Pond i Massachusetts nordøst i USA. Her skulle han bo i to år mens han skrev en rekke innflytelsesrike bøker og essays og startet det som skulle bli hans hovedverk – Walden: Livet i skogene (denne ble nyutgitt i norsk oversettelse på Pax Forlag i 2007). Basert på opplevelsene han hadde mens han bodde i hytta i skogen skrev han om sit syn på naturen, sivilisasjonen og verdier, fortalt gjennom fire sesonger på hytta.
Walden-norsk.jpg

thoreau.jpg
Henry David Thoreau (1817-1862)

Det er litt usikkert hva som skjedde med hytta etter at Thoreau flyttet ut, men det er ikke usannsynlig at hytta ble flyttet og gjenbrukt av andre i området. Gode byggematerialer og metallspikre var verdifulle på denne tiden, så gjenbruk i hel eller demontert stand var vanlig. Den ble senere rekonstruert som et minnesmerke over Thoreau, som vi ser i bildene under.

WaldenPond.jpg
Hytta ved Walden Pond.

henry.jpg

Her er et bilde fra innsiden av den rekonstruerte hytta. Som vi kan se er den temmelig enkel. Vinduer på begge sider slipper gjennom lyset. En enkel vedovn sørget for oppvarming og kokemuligheter. I tillegg hadde han en seng, et bord, en skrivepult og hele tre stoler.

Thoreau var dypt skeptisk til det teknologiske og forbruksorienterte storsamfunnet og søkte enkelhet gjennom hyttelivet sitt. Men for ham var hytta ingen fritidsbolig – det var både hans fulltidsbolig og et slags åndelig tilfluktsrom. På denne måten hadde Thoreaus hytte mye til felles med norske hytter, både historisk og i nåtiden. Mange søker ulike former for enkelhet på hytta, men enkelhet er jo et ekstremt komplisert konsept. Et av målene mine med hytteboken jeg skriver er jo å utforske hvordan norske hytteeiere har forholdt seg til enkelhet på hytta. Thoreaus Walden er ingen dum bok å ha i bakhånden da.

Kilder

Deborah Bier, “Whatever happened to Thoreau’s hut?,” Concord Magazine, Januar 1999. [http://www.concordma.com/magazine/jan99/hut.html]

Alexis Madrigal, “Thoreau’s Walden Is 156 Years Old Today, but Relevant as Ever”‚ The Atlantic, 9. august 2010. [http://www.theatlantic.com/science/archive/2010/08/thoreaus-walden-is-156-years-old-today-but-relevant-as-ever/61169/]

Henry David Thoreau, Walden: Livet i skogene. Oslo: Pax, 2007.

]]> http://hyttedrommen.net/2010/08/16/thoreaus-enkle-hytteliv/feed/ 0 Friggeboden fyller 30 år http://hyttedrommen.net/2010/07/12/friggeboden/ http://hyttedrommen.net/2010/07/12/friggeboden/#comments Mon, 12 Jul 2010 10:59:02 +0000 Finn Arne Jørgensen http://www.hyttedrommen.net/?p=315 I år fyller Friggeboden 30 år. Friggeboden er et utpreget svensk fenomen som etterhvert har fått litt omtale i Norge, så jeg tenkte her å si noen ord om friggeboden og dens historie.

På slutten av 1970-tallet var interessen for små anneks i Sverige svært stor og byggesakssøknadene hopet seg opp. Hver minste lille dukkestue krevde tillatelse! Mange mistet tålmodigheten og bygde ulovlig. Birgit Friggebo var boligminister og endret reglene slik at man kunne sette opp et 10m2 stort anneks uten spesiell byggetillatelse. Dette ga byggelystne svensker en stor frihetsfølelse og gjorde Birgit Friggebo til en svært populær minister. I 2008 ble denne grensen økt til 15m2, og dette gjorde at interessen økte enda mer. De fem ekstra kvadratmeterne gjør at det lettere blir plass til f.eks. toalett i friggeboden, og dermed blir den enda mer aktuell som gjesteanneks eller til og med som en meget kompakt hytte.

I og med at det ikke kreves noen byggetillatelse for friggeboden finnes det ikke noen god statistikk på hvor mange som finnes i Sverige, men jeg har sett anslag på flere millioner.

funkisstuga_stor.jpg

Jabo Funkis, 15m2.

Opprinnelig tenkte de svenske myndighetene seg at friggebodene skulle være stort sett nettopp boder til lagring av hageutstyr og så videre. Men med den nye friheten som friggebodbyggingen fikk fra 1970 fant folk ut at friggeboden egnet seg vel så bra til en rekke andre formål. Friggebodene har funnet mange bruksområder, som anneks og gjestehytte, som redskapsbod, som hagekontor, som drivhus, keramikkverksted, hjemmespa med badstu, utekjøkken og så videre. Ut fra medieomtalen i Norge virker det som om vi fortolker friggeboden som en liten hytte, men i den svenske konteksten brukes de altså vel så ofte hjemme i hagen som på hytta.

Skjermbilde 2010-07-12 kl. 13.00.26.png
Klassisk laftet friggebod fra Hällsjö, 15m2.

Spesielt arkitektene har lagt sin elsk på friggebodene, ettersom de byr på en anledning til å tenke kreativt innenfor stramme rammer. Eva Wrede, som skrev boken 15 kvadrat, har kalt friggeboden “menneskenes arkitektoniske frihetsventil.” Frihetsaspektet trekkes ofte fram i omtaler av friggeboden, og dette tror jeg definitivt finner gjenklang hos norske hytteeiere.

Det finnes en rekke produsenter av ferdige friggeboder – man kan enten kjøpe dem som byggesett eller få dem levert direkte på tomta. Se listen nedenfor for en liten oversikt.

photo5.jpg

Friggebod fra Enkelrum.se løftes på plass.

Mens de enkleste friggebodene starter på rundt 20 000 svenske kroner kan en arkitekttegnet og vinterisolert friggebod med strøm og hele pakka kan være temmelig dyr.

I Norge har vi noe strengere regler for slike små anneks. Først og fremst kan man ikke bygge uten byggetillatelse dersom annekset skal brukes til overnatting. Av den grunnen har ikke friggeboden fått spesielt stor utbredelse i Norge så langt, selv om interessen definitivt virker stigende.

Noen produsenter av friggeboder

Noen tips til lesestoff

Sjöstedt - Friggebod.jpg

Ann Sjöstedt, Friggebod: 15 kvadratmeter frihet. ICA Förlag, 2010.

Wrede - 15 kvadrat.jpg

Eva Wrede, 15 kvadrat: 15 arkitektritade friggebodar. Max Ström Bokförlag AB, 2008.

stora friggeboken.jpg

Roger Nyström, Stora friggeboken: Planera, bygg och inred din friggebod. Norstedts, 2010.

]]> http://hyttedrommen.net/2010/07/12/friggeboden/feed/ 0 Oppsummering av hyttemessen på forskning.no, 11. mai 2009 http://hyttedrommen.net/2009/05/11/oppsummering-av-hyttemessen/ http://hyttedrommen.net/2009/05/11/oppsummering-av-hyttemessen/#comments Mon, 11 May 2009 04:55:43 +0000 Finn Arne Jørgensen http://www.hyttedrommen.net/?p=95 Jeg – og mine kolleger – er godt fornøyd med helgens forskningsinnsats på hyttemessen i Trondheim. Jeg skrev en kort tekst hvor jeg oppsummerte arbeidsformen og opplevelsen av hyttemessen på forskning.no (av av Norges beste nettsider uansett kategori!). Jeg er en av deres faste bloggere og anbefalte folk å “Se opp for svermende forskere!”

Forskning.no

Forskning.no

Et annen spennende observasjon kommer fra loggen til bloggen vi satte opp for hytteworkshopen vår. Vi fikk en god del treff i løpet av helgen fra folk som var ute etter opplysninger om hyttemessen – langt mer enn jeg hadde ventet.

Til slutt vil jeg sitere en tweet fra Hyttelivs journalist Sverre Julsrud Kristiansen: “Endelig en humaniora-forsker som kan kommunisere med media. Er det lov å håpe på ny generasjon HF-akademikere http://www.hyttedrommen.net/” Til det kan jeg bare si tusen takk – slikt varmer!

]]> http://hyttedrommen.net/2009/05/11/oppsummering-av-hyttemessen/feed/ 0 Den teknologiske hytta http://hyttedrommen.net/2009/01/21/den-teknologiske-hytta/ http://hyttedrommen.net/2009/01/21/den-teknologiske-hytta/#comments Wed, 21 Jan 2009 19:56:52 +0000 Finn Arne Jørgensen http://www.hyttedrommen.net/?p=40 Kronikk skrevet av Finn Arne Jørgensen, opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv, 21. januar 2009.

Norske medier elsker reportasjer om det nye hytte-Norge. Med vakre illustrasjoner forteller de oss hvordan dagens høyteknologiske hytter enten ivaretar eller ignorerer de arkitektoniske og ideologiske båndene til fortidens opprinnelige hytter. Men kan det tenkes at den norske hytta aldri har vært det den engang var?

I dagspressen er Dagens Næringsliv utvilsomt blant de mest aktive formidlerne av slikt stoff. Så sent som 2. januar i år trykte D2-magasinet en praktfullt illustrert artikkel hvor journalisten Daniel Guss Butenschøn framsatte ti teser om hvordan hytta har forandret seg fra det den engang var. Hovedkjernen i artikkelen er norske hytteeieres tilsynelatende paradoksale ønske om å kombinere moderne design, teknologi og komfort med det tradisjonelle idealet om et enkelt og nøkternt hytteliv alene med naturen.

I denne – og en rekke andre artikler – tegnes det et bilde av et autentisk hytteideal som har blitt forkvaklet av laftede Ivo Caprino-hytter med gresstak, klokketårn og det som verre er. Bak denne diskusjonen om byggeskikk kan vi skimte konturene av en tro på at den opprinnelige norske hytta ikke lar seg harmonisk kombinere med moderne teknologi. Men dersom man undersøker den norske hyttas historie kan man se at de såkalte ”nye” tendensene i hyttelivet har røtter ganske langt tilbake i tid. La oss derfor se nærmere på noen av påstandene som presenteres i Butenschøns artikkel.

For det første, er det virkelig slik at hytteeierne tidligere gikk i kilometervis for å komme til hytta, mens man nå kjører bilen helt inn i hyttegarasjen? Den private hyttebyggingen i Norge skjøt for alvor fart på 1960-tallet, og jeg vil hevde at det er her hytta slik vi kjenner den har sine egentlige røtter. Selv om den generelle velstandsøkningen unektelig spilte en viktig rolle, var det bilen som muliggjorde hytta som massefenomen. Etter frislippet av privatbiler i 1960 kom plutselig store deler av landet innen rekkevidde for byfolk som tidligere hadde pendlet til landsbygda i helgene og feriene ved hjelp av kollektivtransport som buss og tog. I Fritidshusundersøkelsen 1970 dokumenterte Statistisk Sentralbyrå at nesten halvparten av alle norske fritidsboliger (inkludert hytter) hadde helårsvei fram til maks 100 meter unna hytta og at ytterligere en fjerdedel hadde sommervei. Kun 15 prosent måtte gå mer enn en kilometer for å komme til hytta. Uten bilen – og vei fram til døra – ville den norske privathytta vært forbeholdt en liten, moderne nikkersadel.

For det andre hevdes det at hytta tidligere ikke bare var geografisk isolert, men også ideologisk separert fra byboligen med tette skott. Den tradisjonelle hytta skulle holdes fri for moderne komfort og teknologi, mens de i dag har blitt høyteknologiske palasser. Hvor holdbar er egentlig historien om den teknologifrie hytta?

Tidlig på 1970-tallet kom de første rene norske hyttetidsskriftene. Hyttefolk – som etter få år ble døpt om til Hytteliv – har vært i kontinuerlig salg siden 1973 og har etter hvert fått følge av en rekke andre tidsskrifter. Og det aller første man merker seg dersom man leser dem er at hytteeierne virker som besatte av teknologi og komfort. Artikkel etter artikkel omhandler tekniske oppgraderinger av hytta. Hvordan få strøm til hytta? Hvordan legge inn vann? Hvordan bygge en lettvint og komfortabel do? Av og til spurte noen kritiske røster om vi egentlig trenger all denne moderne teknologien, men de var i et tydelig mindretall. I 1970 var en tredjedel av hyttene under 50 m2 og godt over halvparten av hyttene over 50m2 koblet til strømnettet. I tillegg utforsket norske hytteeiere tidlig og entusiastisk alternative energikilder som solceller (markedsført som ”romfartsteknologi”) og vindkraft for å skaffe strøm til lys, TV, kjøleskap og varmtvann i områder uten strømnett. Den gode gamle utedoen måtte tidlig vike plassen for utallige teknologiske løsninger basert på kjemikalier, frysere, forbrennere, kompostering i oppvarmede kammer, vannklosetter, og så videre. Hytta trenger dermed ikke beskyttelse fra teknologien – teknologien er tvert om en integrert del av hyttas natur.

Hytta som allemannsfenomen stammer altså fra 1960-tallet, og gjennom hele denne perioden har hytteeiere aktivt forsøkt å kombinere teknologi, komfort og naturopplevelser, uten nødvendigvis å se et motsetningsforhold. Men etter hvert som hyttas tekniske standard har begynt å samsvare med hytteeiernes ønsker har idealet om den autentiske hytta endret seg. For å sette det litt på spissen kan vi spørre om det som egentlig er nytt ikke er arkitekturen og teknologien, men heller drømmen om den nøkterne, enkle og tradisjonelle hytta?

]]> http://hyttedrommen.net/2009/01/21/den-teknologiske-hytta/feed/ 0