“Hyttefeiringen er blitt juleaktivitet – også blant nordmenn. Tidligere har tyskere, dansker og svensker dominert utleiehyttene, men iår ser det ut til å snu seg. -Fullt overalt, og en voldsom økning av nordmenn som ønsker seg til fjells i julen, melder hytteutleiebyråene. Men ikke alle nordmenn leier ut hyttene sine. Mange vil iår bryte den tradisjonelle julefeiring, vekk fra selskapeligheter og annet mas til et rolig fjellandskap med forhåpentlig skiføre og fint vær. Nå skal det tilføyes, at nordmenn ikke klarer å bryte helt med tradisjonene. De fleste vil feire julaften hjemme for så å sette kursen til fjells 1. og 2. dag jul. De som har leid seg en hytte vil komme til oppvarmet hus og annen komfort, mens den stakkars selveieren vil finne et isslott – gjennomkaldt, med isroser på vinduene og kanskje istapper hengende ned fra taket.”

Med dette sitatet fra Aftenposten, lillejulaften 1974, ønsker jeg alle Hyttedrømmens lesere god jul og godt nyttår, uansett om dere befinner dere hjemme eller på hytta. Selv feirer jeg ikke på hytta, men hjemme sammen med kone, barn og hunder i Umeå, hvor det ligger an til å bli akkurat passe hvit jul.

2011 har vært et godt, men ekstremt hektisk år for min del – 2012 lover å bli like hektisk, men med mer tid satt av til hytteboken, som skal bli ferdig i løpet av våren. I tillegg kommer jeg med en serie artikler om Hyttelivs historie i forbindelse med bladets 40-årsjubileum neste år – det tror jeg blir morsomt! Forhåpentligvis får jeg også tid til å skrive mer på bloggen her!

Ordet ”hytte” er langt mer komplekst enn man først skulle tro. For hva er egentlig en hytte? Hva er det som gjør en bygning til en hytte og en annen til et hus? Hva er det som gjør at vi kan betegne både et hundre år gammelt seterskur og Kjell Inge Røkkes massive hyttepalass på Oppdal med ordet ”hytte”? Hva er i det hele tatt forholdet mellom ordet, bygningen og hyttas mange opphavshistorier?

Cabin, Sogn. Photo by ÅdneD @ flickr, CC BY-NC-ND 2.0

I semiotikken – studiet av hvordan språk gir mening – bruker man begrepene signifikat og signifikant for å analysere forholdet mellom ord og den virkeligheten man vil beskrive. Litt forenklet kan man si at signifikatet er den mentale forestillingen vi har om noe og signifikanten er ordet vi bruker for å snakke om denne forestillingen. Hytta viser oss hvor fleksibel – eller eventuelt lite presis – denne koblingen mellom ord og verden kan være. I hyttas tilfelle gjør ordets – og bygningens – lange historie det hele ekstra komplisert.

La oss starte med ordboksdefinisjonen. Norsk Riksmålsordbok viser sin gammelmodighet ved å definere hytte som et ”lite, uanselig, ofte primitivt bygget hus.” Eventuelt kan den defineres som et ”mindre hus, særlig til fjells ell. ute i skog og mark, oftest bygget i landlig stil, særlig til bruk under jakt og friluftsliv, skog- og fjellturer, ferieopphold eller lignende.” Norsk Ordbok kaller hytta et ”mindre hus til bruk under ferieopphold.” Alle som har sett en moderne norsk hytte innser jo raskt at disse nært beslektede definisjonene av ordet hytte har mistet noe av sin kobling til det faktiske fenomenet ordet skal beskrive.

I dag er hytta så godt som utelukkende en fritidsbolig. Vi kan finne hytter spredt over hele landet, men det er en stor overvekt innenfor en radius på omlag tre timers kjøring fra det sentrale Østlandsområdet. Hytter finnes med andre ord i nærheten av der folk bor, og da spesielt i kjørbare naturområder. Den nære avstanden mellom primærbolig og hjem gjør at det er mulig å besøke hytta ofte, og det gjør vi da også. Hytta er ikke lengre bare et sted for lengre opphold under de store ferieperiodene påske, sommer og til en viss grad jul, men besøkes gjerne hver helg. Den gjennomsnittlige norske hytteeieren har over femti overnattingsdøgn i året på hytta.[1] Vi investerer med andre ord ikke bare penger, men også svært mye tid, i hyttefritiden vår.

Det er ikke noe nytt å bruke fritiden sin på hytta. Ser en nærmere på språket kan en finne utallige fritidsrelaterte ord som viser til bygninger som på ulike vis har blitt en del av hyttas kulturelle og arkitektoniske opphavshistorie: Sommerhus, campinghytte, feriehus, lysthus, landsted, kolonihagehytte, skistue. På sommerøyene utenfor Oslo ble det bygget spikertelt lenge før campingvogna ble tatt i allmenn bruk. Det var ikke lov å sette opp permanente bygninger, men mange satte opp midlertidige bygninger som de rev ved sommerferiens slutt. Andre bodde i telt. Spennet går fra de enkleste arbeiderhytter til mer herskapelige boliger satt opp av britiske lakselorder og andre med mer velstående bakgrunn.

Men dette er bare en side av historien. For å finne det historiske opphavet til det vi i dag kaller hytter må vi forlate fritidens verden og dra til gamle arbeidsbygninger: Seter, støl, stabbur, jakthytte, tømrerhytte, fiskerhytte, damvokterhus, slåstue, kårstue, røykstue, vardestue, sportsstue, fjellgård, fjellstue, skogsstue, bu, koie, skur, rønne, brakke, naust, sjøbod, rorbu, kåte, gamme. Det finnes garantert flere slike ord, og da med et utall dialektord for lokale varianter.

Hvordan kan en klassifisere disse ordene? Mange handler jo om hvor bestemte typer arbeid ble utført. Setra og stølen var knyttet til beitemarker i fjell og utmark, og kom inn i hyttas historie ved flere anledninger. Først, på 1800-tallet, valgte fjellvandrere ofte å overnatte på setre under sine utforskninger av norske fjellområder. Da noen av disse stiftet Norges Turistforening i 1868 ble denne typen bygninger modeller for turistforeningens hytter. Senere, i løpet av 1920- og 1930-årene, ble det bygget veier opp til mange av setrene, slik at melkebilen kunne hente melk fra kyrne. Privatbilistene fulgte disse veiene opp i fjellet på vei etter steder å bygge eller kjøpe en fritidsbolig. Spesielt i årene etter frislippet av privatbiler i 1960 ble mange setre konvertert til fritidsboliger, og andre hytter ble bygd for å passe med den allerede eksisterende arkitekturen i områdene. Andre ord er knyttet til tidligere subsistensaktiviteter som etter hvert har blitt til fritidsaktiviteter, som jakt og fiske. En rekke andre aktiviteter har i stor grad forsvunnet, og bygningene har enten forfalt og blitt til rønner, eller blitt konvertert til fritidsboliger.

Kanskje det disse bygningene har mest til felles er at de er ment å være midlertidige, et sted hvor man oppholder seg i avgrensede tidsperioder, mens man gjør bestemte sesongbetonte aktiviteter eller er på reise mellom ulike steder. Det handlet om å ha tak over hodet og vern mot elementene, noe som vi kan kjenne igjen i ord som av og til dukker opp i hyttenavn: Husvær, kvilested. Også her har det vi i dag kaller en hytte beveget seg langt fra utgangspunktet. For mange familier er hytta det eneste stabile i slekten; man kjøper og selger hus, folk gifter og skiller seg, man flytter hit og dit, noen fødes og andre dør. Men hytta skaper en form for kontinuitet gjennom alt dette. Hyttas historie handler altså ikke bare om å skape en kobling til en slags romantisert nasjonal fortid, men er også intimt knyttet til personlige familiehistorier.

Vi må heller ikke glemme det at hytter ikke bare hører til den generelle kategorien ”hytte”, de får også egne navn av eierne som kobler dem til landskapet, til familiens historie, til måten hytta brukes på, og så videre. Et raskt Google-søk finner hyttenavn som Bergbu, Fjellro, Solgløtt, Vidsyn, Nerdalen, Smutthullet, Fjordglimt, Stressless, Liabu, Ulvehiet, Kuttut, Kosebol, Storefri, Pølsebu, Hugustugu og Helgero. Folks personliggjøring av hytter går dypere enn bare navnsettingen. Selv nybygde hytter vikles gradvis inn i en families historie, til og med før hytta er ferdigbygget. Bare se på de mange hyttebyggerbloggene som har dukket opp de siste årene.[2] Gjennom kontinuerlige oppdateringer med tekst og bilder dokumenteres prosessen hvor hytta bygges, fra uryddet tomt til nøkkelferdig hytte. Det er som om de framtidige hytteeierne sier at ”det finnes mange hytter her, og de ser nokså like ut, men denne er vår. Det ser kanskje ut som en standard ferdighytte, men vi har aktivt valgt blant ulike modeller, farger, innredninger for å skape som er vårt eget.” Det handler jo helt klart om det forbruksforskerne omtaler vekselvis som identitetsuttrykk og identitetsskaping: Vis meg din hytte og jeg skal si deg hvem du er. Men kanskje er det også gjennom slike prosesser autentiske hytter blir til?

Vi skal heller ikke glemme koblingen mellom ordet og det materielle. Ordet hytte gir oss assosiasjoner til tømmer, tre, laft, skifer og stein – alle populære byggematerialer. Eldre byggematerialer som for eksempel bølgeblikk har i stor grad forsvunnet ut av hyttas assosiasjonsverden, og heller blitt erstattet av gresstak. Moderne materialer som betong og stål framheves som regel kun som arkitektoniske elementer i stramme hytter i moderne stil, men disse mykes ofte opp av mer tradisjonelle elementer. Såkalt moderne hytter forholder seg også svært ofte til en annen klynge ord som ofte dukker opp i nærheten av ordet hytte: Enkel, ekte, egentlig, opprinnelig. Det er en form for nostalgi som forsøker å nærme seg kjernen i hytta som fenomen gjennom å ta vekk det overflødige, i stedet for å legge til ekstra referanser til hyttas kulturelle og arkitektoniske fortid.

Historien om hytta og måtene vi snakker om den på speiler på mange vis historien om det moderne Norge. Den norske hytta ble tidlig etablert som et nøysomhetsideal, slik litteraturviteren Ellen Rees har vist.[3] Men denne nøysomheten forsvant etter hvert som den generelle velstanden i samfunnet økte. Interessen for hytta ble aldri spesielt stor under jappetiden på 1980-tallet. Det var først etter Lillehammer-OL dette skjøt fart. Siden begynnelsen på 2000-tallet har det norske forbruket eksplodert, og dette har satt tydelige spor i norsk natur. Men vi må ikke tro at denne nye luksushyttebølgen representerer et fundamentalt brudd i norsk hyttehistorie – det går en direkte linje av hyttebygging, oppussing og økende komfort helt fra slutten av andre verdenskrig og fram til i dag.

Interessant nok har arbeidet kommet tilbake til hytta i kjølvannet av informasjonssamfunnet. Samtidig som skillet mellom arbeid og fritid i stor grad har blitt visket ut for mange (undertegnede inkludert), har grensene mellom primærbolig, fritidsbolig og arbeidsplass blitt noe utydelige. Mobiltelefoner og bredbånd har gjort det mulig for selv travle forretningsfolk å reise på hytta hver helg, for å ”lade batteriene”, som er en frase som ofte brukes. Man trenger heller ikke lese Dagens Næringsliv spesielt ofte for å legge merke til at det er hit næringslivstoppene reiser når det begynner å storme rundt dem og de ønsker å gjøre seg utilgjengelige for media.

Vi ser innimellom tendenser til motstand mot bruken av ordet hytte som betegnelse på noen av de mest luksuriøse og velutstyrte bygningene, til tross for iherdige forsøk på å skape assosiasjoner til det vi tenker på som tradisjonelt. Hvor går da grensen mellom det som vi uten å blunke kan kalle en hytte og det som er mer problematisk? Mister en hytte sin autentisitet når den får innlagt vann? Strøm? Vannklosett? Bilvei? Garasje? Badestamp? Bredbånd? Kabel-TV? Espressomaskin? Og hvor stor kan en hytte være før den går over til å bli noe annet? For 20 år siden var gjennomsnittsstørrelsen på en hytte 60 m². I dag er den på over 100 m². Hvor langt unna må naboene være før man kan oppleve det ”ekte” hyttelivet? Svarene på disse spørsmålene er ikke noe vi kan ta for gitt. De aller fleste av oss kan definere ytterpunktene som ”hytte” eller ”ikke hytte”, men den norske gjennomsnittshytta ligger et sted i det store og vanskelig definerbare grenselandet mellom ytterpunktene.

Ordet ”hytte” bidrar til å holde sammen denne sprikende samlingen av kulturelle verdier og materielle bygninger. Det er den store fleksibiliteten og manglende presisjonen som gjør dette mulig. Men spørsmålet er om hvor formålstjenstlig ordet er for framtiden. Det viser kanskje til en større grad av en enhetlig, harmonisk historie enn det som faktisk eksisterer, og bidrar nok til å legge lokk over potensielle konflikter og nødvendige veivalg. Nordmenn flest ønsker ikke at hytta skal være arena for ubehagelige spørsmål om energibruk og bærekraftighet, den er et sted vi drar for å slappe av og komme vekk fra hverdagens bekymringer. Når vi snakker om hytter snakker vi nok ofte mer om en nostalgisk drøm om en fortid som kanskje aldri har eksistert, og mindre om framtiden, den hytta og den naturen vi ønsker skal eksistere om ti, femti og hundre år.

27. oktober åpner utstillingen “Hyttefeber” på FINNO: Norsk-finsk kulturinstitutt. Jeg har bidratt med litt input og en tekst kalt “Hva vi snakker om når vi snakker om hytter” til de unge, smarte arkitektene i MDH Arkitekter som står bak utstillingen. Jeg kan dessverre ikke være med på den store åpningen på grunn av andre reiseaktiviteter, men jeg anbefaler utstillingen på det sterkeste!

Her er deres beskrivelse av utstillingen:

“Vi er besatt av hytteliv: Mer enn halve befolkningen har tilgang til hytte, og i 2010 ble det kjøpt hytter for 12 milliarder kroner. Utstillingen undersøker våre forestillinger om den ideelle hytta. Hvor kommer idealene fra? Drømmer vi alle om det samme?

Norge har 1,5 millioner husstander og nesten 440 000 fritidsboliger. Mens arealet på hus og leiligheter i snitt blir mindre, stiger stadig størrelsen på gjennomsnittshytta. Kampen om kvadratmeterne på fjellet og i strandsonen tilspisser seg og slår sprekker i myten om at vi helst vil ha det enkelt og være alene.

Hører du til dem som vil nyte utsikten i en primitiv liten stue tre mil fra nærmeste nabo og kjørbar vei, eller vil du helst nyte komforten fra induksjonsovn og trådløst internett midt i et myldrende hyttefelt? Har den romantiske forestillingen om hytta forsvunnet i støyen fra den sms-styrte varmepumpen og bruset fra det 35 grader varme boblebadet på terrassen, eller har den simpelthen funnet en ny form?”

Gansmo, Berker & Jørgensen, Norske hytter i endring: Om bærekraft og behag (Tapir Akademisk Forlag, 2011)

Ideen til boken kom fra en workshop jeg arrangerte i 2009, hvor en gruppe forskere besøkte Hyttemessen i Nidarøhallen i Trondheim for å observere, intervjue og samle data. Vi opprettet en felles blogg hvor vi skrev oppdateringer underveis og jeg skrev også et innlegg på forskning.no om selve forskningsprosessen. Dagsavisen hadde en stor artikkel om hytter for ikke så altfor lenge siden, og der omtalte de boken vår, men denne ligger dessverre ikke på nett.

Boken kan straks kjøpes rett fra forlaget eller gjennom gode bokhandler.

Her er innholdsfortegnelsen:

Hyttedrømmen mellom hjem, fritid og natur
Thomas Berker, Helen Jøsok Gansmo og Finn Arne Jørgensen

«Det egentlige Norge» – hytter i norsk litteratur, ca. 1814–2005
Ellen Rees

Den første hyttekrisa. Samfunnsplanlegging, naturbilder og allmenningens tragedie
Finn Arne Jørgensen

Drømmen om det enkle liv – et grunnlag for mer bærekraftig hyttekultur?
Eli Støa, Bendik Manum og Margrethe Aune

Med barn på hytta – energikrevende rekreasjon
Tove Krogstad Johnsen

Hyttemobilitet som kulturfenomen
Knut Hidle og Winfried Ellingsen

Hyttebruk og miljø: en arena for nøysomhet eller overforbruk?
Carlo Aall

Frihet i ei lita hytte? Energiforbrukets sosiotekniske aktører
Helen Jøsok Gansmo og Thomas Berker

Hytter og vernet fjellnatur. Status, problemer og mulige løsninger
Einar Stamnes

Bærekraftig urbanisering? Endringer i den norske hyttekulturen
Thomas Berker og Helen Jøsok Gansmo

Jeg ble intervjuet av Stavanger Aftenblad her om dagen, mens jeg satt på Gardermoen og ventet på å fly hjem etter noen dager med hytterelaterte møter i Oslo (mer om dette senere – det er spennende ting på gang). Dette kommer visst til å bli flere artikler, og den første – om hytteblogger – kom på trykk nå. Journalisten gravde også fram en hytteblogg som jeg ikke hadde på den store listen min, så den har jeg lagt til nå!

Fra Aftenposten

Aftenposten hadde en artikkel forrige uke om Solveig Egelands små hytter. Jeg har jo vært i kontakt med Egeland tidligere for å diskutere hytter, men har dessverre ikke hatt tid til å følge dette opp så godt jeg skulle ønsket. Det er i alle fall spennende å se at hun har fått skikkelig fart på dette prosjektet. I korthet går det ut på at hun har laget små hytter av enkle materialer – i noen tilfeller søppel – som samfunnskommentar og kunstprosjekt, men også som en oppriktig hyllest til det enkle hyttelivet. Disse hyttene er plassert litt rundt omkring og kan leies for overnatting.

Vel verdt å kikke på!

Fin diskusjon av hyttas historie – vel verdt å lese.

Jeg tenkte at det kunne være på tide å oppdatere den, for det har skjedd mye siden sist. Denne nye listen har totalt 63 blogger, sortert i to kategorier – aktive og tilsynelatende ikke aktive blogger, mao. ikke oppdatert på mer enn et halvt år. De aller fleste av bloggene jeg hadde på den gamle listen min har flyttet seg over i den ikke-aktive kategorien. Noen få av dem hadde en offisiell oppsummerings- og avslutningspost, men de aller fleste bare stoppet plutselig, som regel når hytta var mer eller mindre ferdigbygget. De fleste bruker altså bloggene som rene hyttebyggingsblogger.

Likevel ser jeg noen tendenser til at folk begynner å bruke blogger som digitale hyttebøker, med oppdateringer om hyttebesøk og turer i området.

Aktive blogger

NY 25.08.11 “Kikkut” – http://hyttapaneset.blogspot.com/ – Sist oppdatert 7. august 2011. Totalt 44 oppdateringer siden januar 2010. Hytte på Foldøy.

NY 22.08.11 “Vi bygger hytte på Gamatun” – http://gamatun.blogspot.com/ – Sist oppdatert 6. august 2011. Totalt 14 oppdateringer siden august 2011. Hytte på Gautefall.

“Bygge hytte – ved Mannsberg mellom Tyin og Øvre Årdal” – http://byggehytte.blogspot.com/ – Sist oppdatert 19. juli 2011. Totalt 162 oppdateringer siden mars 2008. Hytta fikk ferdigattest i 2010, men bloggen har fortsatt, med oppdateringer om hyttebesøk, turer og fortsatte småprosjekter. Hytte fra Familiehytta.

“Sandoren og Blaasten …en blogg om hytteliv, gamle ting, og litt til…” – http://sandorenogblaasten.blogspot.com/ – Totalt 78 oppdateringer siden 03.12.2009. Om livet på to gamle og enkle hytter i nærheten av Skrimfjella. Veldig fine innlegg om hyttenes historie.

“Fjellhytta” – http://fjellhytta.blogspot.com/ – Hytte ved Folldal/Rondane. Totalt 33 oppdateringer siden 18.10.09.

“Gjeviks hytteblogg” – http://gjevik.wordpress.com/ – Totalt 35 oppdateringer siden 28.01.2011. Hytte fra Saltdalshytta.

“Hyttedrøm på Vinsternes” – http://aurorahytte.blogspot.com/ – Splitter ny blogg med totalt 3 oppdateringer siden 27.06.2011. Vinsternes i Aure kommune. Hytte fra Saltdalshytta.

“Geirs hytteblogg” – http://geir2m.blogspot.com/ – Totalt 435 oppdateringer (!) siden 01.02.2007. Dette er nok det beste eksemplet jeg har sett på en ordentlig digital hyttebok, med hyppige oppdateringer over lengre tid. Mange bilder. Bloggen beskriver aktiviteter, vær, oppussing, folk – stort sett det meste man gjør på hytta.

“Hytta mi” – http://heidironning.blogspot.com/ – Totalt 8 oppdateringer siden 07.10.2010. Dønna på Helgelandskysten.

“Familien Skogheims hytte” – http://familienskogheimshytte.blogspot.com/ – Totalt 34 oppdateringer siden 06.03.2011. Klokkarbukten ved Torvikbukt. Hytte fra Familiehytta.

“Hytten vår på Nygård” – http://hyttepaanygard.blogspot.com/ – Nok en ny blogg, med 3 oppdateringer siden 21.06.2011. Nygard i Modalen. Hytte fra Familiehytta.

“Hytteblogg Ørnes, Unkervatn” – http://vidars-hytteblogg.blogspot.com/ – Totalt 44 oppdateringer siden 30.10.2009. Hattfjelldal kommune. Hytte fra Saltdalshytta.

“Krokahaugen” – http://www.krokahaugen.blogspot.com/ – Totalt 5 oppdateringer siden 20.03.2011. Ertvågsøya i Aure kommune. Hytte fra Saltdalshytta.

“Haug-stua” – http://haug-stua.blogspot.com/ – Totalt 6 oppdateringer siden 06.04.2011.

“Mulebu” – http://mulebu.blogspot.com/ – Totalt 311 oppdateringer siden 04.04.2010. Mange av disse er enkeltbilder opplastet til bloggen. Muleheia i Sirdal. Hytte fra Drømmehytten.

“Hytta vår” – http://nojehytta.blogspot.com/ – Totalt 18 oppdateringer siden 02.02.2011. Nordfjord, Gloppen kommune. Hytte fra Saltdalshytta.

“Lyngrabben Lodge” – http://lyngrabben.wordpress.com/ – Totalt 29 oppdateringer siden 05.11.2009. Sigdal kommune i Buskerud. Hytte fra Familiehytta.

“Vibecke’s hytteprosjekt” – http://vibeckeshytteprosjekt.blogspot.com/ – 26 oppdateringer siden 29.08.2009. Ølslykkja i Etnedal.

“Hyttebygging ved Skeikampen” – http://maribygg.blogspot.com/ – 24 oppdateringer siden 23.01.2011.

“Hytte-glede” – http://tustnahytta.blogspot.com/ – Totalt 5 oppdateringer siden 25.05.2011. Hyttebyggingen hadde pågått en god stund før de begynte å blogge. Tustna på Nordmøre.

“Vi bygger hytte på Musdalsæter” – http://vibyggerhyttemusdalseter.blogspot.com/ – Totalt 34 oppdateringer siden 11.09.2009.

“My Scandinavian Retreat” – http://scandinavianretreat.blogspot.com/ – Engelskspråklig blogg om oppussingen av et gammelt kysthus til en moderne hytte. Har mer preg av interiørblogg enn ren hyttebyggingsblogg, med mange oppdateringer og mange fine bilder. Mange av postene handler om inspirasjon heller om den konkrete hytta. Totalt 272 oppdateringer siden 04.08.2009.

“Vår drømmehytte” – http://vibyggerhytteno-annki.blogspot.com/ – Bygging av hytte på toppen av Gautefall Panorama. Totalt 124 oppdateringer siden 15.06.2009.

“Familien Svegre bygger hytte” – http://svegrehytta.blogspot.com/ – Totalt 4 oppdateringer siden 29.03.2010.

“Buøen – Et restaureringsprosjekt” – http://prosjektbuoen.blogspot.com/ Spennende om restaurering av en fritidsbolig i Hallingdalen. Den var hjemplassen til den nåværende eierens olde- og tippoldeforeldre. Den er antakelig fra 1800-tallet, og har bestått av 2 våningshus, fjøs, stabbur og et uthus. Aftenposten skrev om dette prosjektet i 2009. Sist oppdatert 19.07.2011, da som markering av offisiell innflytting. Er i tvil om den kan klassifiseres som hytteblogg, men fin er den! Totalt 130 oppdateringer siden 01.04.2008.

“Vi bygger hytte i Birtedalen” – http://byggehytte.wordpress.com/ Byggeprosjekt i Birtedalen. Gode og detaljerte innlegg med mange bilder, både om den tekniske byggeprosessen, men også om turer og området rundt. Totalt 93 oppdateringer siden 18.10.08.

“Hyttedrømmen vår på Golsfjellet” – http://hyttegolsfjellet.blogspot.com/ Totalt 26 oppdateringer siden 01.08.2010. Hytte fra Familiehytta.

“Hytta vår – Velkommen til Karibu” – http://karibu-hytta.blogspot.com/Totalt 51 oppdateringer siden 15.10.2009. Hytte fra Familiehytta.

“Hytte på Storå” – http://storaa.blogspot.com/Totalt 16 oppdateringer siden 14.08.2010. Hytte fra Saltdalshytta.

“‘Lavstandard’ i Etnedal” – http://lavstandardhytteietnedal.blogspot.com/ “Lavstandard” fordi hytta bygges i et felt uten vann og strøm. Men ellers blir nok hytta av høy teknisk standard. Totalt 63 oppdateringer siden 01.01.2009. Hytte fra Drammenshytta.

“Vi bygger hytte ved Dalevatnet i Bremanger” – http://holm-cirotzki.blogspot.com/ – Totalt 41 oppdateringer siden 16.05.2010. Hytte fra Ranahytta.

“Karitunet” – http://karitunet.blogspot.com/ Bygging av et helt hyttetun på Nerskogen. Sist oppdatert 07.07.2011. Totalt 42 oppdateringer siden 18.06.2008.

“Midtskogens hytte på Gaustablikk” – http://midtskogen.wordpress.com/ – Byggeprosjekt som er godt underveis. Mange detaljerte poster med gode bilder. Totalt 80 innlegg siden 03.07.2009.

“endeli hytte” – http://mereteblogger.blogspot.com/ – Hyttebygging i Sunnmørsalpene. Totalt 70 oppdateringer siden 22.09.2009.

Nedlagte (?) blogger

“Hyttebygging 2010″ - http://hyttebygging2010.blogspot.com/ Sist oppdatert 27.04.2011. Totalt 42 oppdateringer siden 30.01.2010.

“Vi bygger hytte!” http://aassetra.blogspot.com/ – sist oppdatert 26.10.2010. Aassetra i Synnfjell. Hytta ferdigstilt påska 2010. Bloggen ble jevnlig oppdatert før dette, med totalt 28 oppdateringer siden mars 2009.

“Hytte Sandviken” – http://hyttesandviken.blogspot.com/ Sist oppdatert 11.02.2011. Totalt 127 oppdateringer siden 01.03.2009. Sande i Vestfold.

“Synnfjell” – http://synnfjell.blogspot.com/ – sist oppdatert 13.10.2009. Totalt 12 oppdateringer, alle fra sommeren og høsten 2009. Hytte fra Familiehytta.

“Bygge hytte på Garen – Hardangervidda 800 moh” – http://byggehyttehardangervidda.blogspot.com/ – Sist oppdatert 14.02.2011. Totalt 53 oppdateringer siden 26.09.2006. Hytte fra Saltdalshytta.

“Vi bygger hytte” – http://thotri-vibyggerhytte.blogspot.com/ – Sist oppdatert 30.06.2010. Totalt 33 oppdateringer siden 21.04.2009. Furutangen i Åmot kommune. Hytte fra Familiehytta.

“Bygger hytte i Stølsheimen” – http://horndalen.blogspot.com/ – Sist oppdatert 01.12.2010 – da begynte hytta å bli relativt ferdig. Totalt 47 oppdateringer siden 20.11.2008.

“Gahperushytta” – http://gahperushytta.blogspot.com/ – Sist oppdatert 17.11.2009. Totalt 19 oppdateringer siden 28.05.2009. Gahperuslia i Nordreisadalen. Hytte fra Saltdalshytta.

“Vi bygger hytte” – http://musdalsseter.blogspot.com/ – Sist oppdatert 10.04.2011 – ble da avsluttet med en oppsummering. Totalt 50 oppdateringer siden 29.12.2008. Musdalsæter midt mellom Skeikampen og Hafjell. Hytte fra Familiehytta.

“Hytta som hobby” – http://hyttasomhobby.blogspot.com/ Skiller seg fram mange av de andre bloggene ved at det ikke handler om hyttebygging, men mer om bruk og vedlikehold av en hytte fra 1966. Sist oppdatert 17.07.2010. Totalt 28 oppdateringer siden 24.10.2008. Hurdal.

“Hytteprosjektet” – http://hytteprosjektet.blogspot.com/ Sist oppdatert 31.01.2010 – da med en offisiell oppsummering. Totalt 78 oppdateringer siden 27.01.2009. Furutangen i Åmot kommune. Hytte fra Familiehytta.

“Hyttebloggen – Litle Kvitla!” – http://hytte-sob.blogspot.com/ – En gammel hytte rives for å bygge ny. Spennende innblikk i hyttenes liv gjennom generasjoner. Sist oppdatert 26.12.2010. Totalt 104 oppdateringer siden 04.05.2008.

“Hytte Wanvik” – http://wanvik.blogspot.com/ – Sist oppdatert 28.12.2010. Totalt 50 oppdateringer siden 12.03.2009. Selbjørn i Austevoll kommune.

“Familien Hansen bygger hytte” – http://www.hyttebloggen.no/ – Sist oppdatert 09.11.2010. Totalt 35 oppdateringer siden 29.04.2009. Høgevarde i Flå kommune. Hytte fra Saltdalshytta.

“Hyttebloggen” – http://nyhytta.blogg.no/ – Denne hytta ble visst aldri bygget da familien kjøpte seg nytt hus i stedet. Synd, for de tok en litt annen tilnærming enn de aller fleste: “Vi bygger hytte uten strøm og vann, for det er det som er ei skikkelig hytte! Vi drømmer om hytte på fjellet – ikke et feriehus på fjellet!” Sist oppdatert 11.10.2009. Totalt 4 oppdateringer siden 15.08.2009.

“Hytta vår” – http://furutangennord3.blogspot.com/ En hytteblogg fra Furutangen Nord. Sist oppdatert 28.10.2010. Totalt 42 oppdateringer siden 18.07.2010.

“Furutangen Nord Tomt 28″ – http://furutangentomt28.blogspot.com/ – Nok en hytteblogg fra Furutangen Nord. Sist oppdatert 05.12.2009. Totalt 20 oppdateringer siden 18.06.2009. Hytte fra Familiehytta.

“Hyttebygging i Langliåsen” – http://hytte-langliaasen.blogspot.com/ – Bygging av hytte i Langliåsen i Resdalen i Meldal kommune, Sør-Trøndelag. Sist oppdatert 14.11.2010. Totalt oppdatert 40 ganger siden 30.07.2009.

“Tindefjell” – http://tindefjell.blogspot.com/ – Hytteprosjekt på Tindefjell (Austbygde, Tinn kommune, Telemark). Sist oppdatert 23.03.2010. Totalt 41 oppdateringer siden 20.03.2009. Hytte fra Familiehytta.

“Prosjekt Øyfjell” – http://oyfjell.blogspot.com/ – En hytteblogg fra et avsluttet prosjekt. Ikke oppdatert siden 02.06.2007. Totalt 11 oppdateringer siden 01.09.2006.

“Librotet” – http://librotet.blogspot.com/ – Prosjektet ennå i planleggingsfasen. Sist oppdatert 26.04.2011. Totalt 31 innlegg siden 03.08.2009.

“Veien mot drømmehytta på Strandafjellet” – http://hevsdalen.blogspot.com/ – Sist oppdatert 17.02.2011. Totalt 32 oppdateringer siden 06.05.2009. Hytte fra Saltdalshytta.

“Hyttebygging på Kvamsfjellet” – http://laftethytte.blogspot.com/ – Sist oppdatert 08.11.2010. 12 innlegg siden 04.04.2010. Hytte fra Laftekompaniet.

“Hyttedrømmen på Vesleseter” – http://vesleseter.blogspot.com/ – Sist oppdatert 01.08.2010. Totalt 7 oppdateringer siden 15.04.2010. Hytte fra Saltdalshytta.

“Vårt hytteprosjekt på Furutangen” – http://furutangen84.blogspot.com/ – Sist oppdatert 28.06.2010. Totalt 40 oppdateringer siden 08.08.2009. Hytte fra Familiehytta.

“Vår lille hytteblogg…” – http://lillanitashobby.blogspot.com/ – Sist oppdatert 09.12.2010. Totalt 27 oppdateringer siden 07.06.2010. Våglandsfjorden, Froland kommune. Hytte fra Drømmehytten.

“Hytte på Varhovd” – http://varhovd.blogspot.com/ – Sist oppdatert 29.03.2010. Totalt 20 oppdateringer siden 25.01.2007.

“Hytte på Gautefall” – http://gautefallhytte.blogspot.com/ – Sist oppdatert 21.02.2011. Totalt 29 oppdateringer siden 16.02.2009.

“trondshytte” - http://trondshytte.blogg.no/ – Sist oppdatert 25.07.2010. Totalt 9 oppdateringer siden 09.05.2010. Ikke en hyttebyggingsblogg, men heller et interessant forsøk på å lage en digital hyttebok. Har ikke sett mange slike.